Lorax -- Skogens Vokter er ingen storfilm, men ok -- ikke minst har den gode intensjoner og tar opp viktige temaer. Filmen er kun løselig basert på boken. Historien om hvordan gründeren Selv-nok trosset Loraxens advarsler og raserte naturen for pengenes skyld, utgjør nå bare en del av bakteppet. Handlingen har så å si flyttet ut i rammehistorien. Jeg er ambivalent til dette grepet. På den ene siden forsvinner Dr. Seuss’ nådeløse raljering med kapitalistisk griskhet, industriell sløseri og det meningsløse jaget etter mer, mer, mer. På den andre siden hadde neppe en trofast adapsjon av boken blitt en såpass god film. Filmmakerne har forsøkt å ta med seg alvoret fra boken, men mangler mye på elegansen. Den nye intrigen er ikke særlig oppfinnsom. Historien om tolvåringen Ted som forsøker å imponere drømmejenta ved å engasjere seg i hennes hjertesak (i dette tilfellet miljøsaken) og havner i trøbbel har vi sett utallige ganger før. På den andre siden er det kanskje et pluss at filmen til forskjell fra boken har mennesker vi kan identifisere oss med i hovedrollene? Skjønt menneske og menneske, fru Blom…. Én ting slo meg da jeg så filmen. Lorax -- Skogens Vokter maner til de grader frem en skrekkvisjon om en artifisiell verden der allting er juggel og laget av plast og elektronikk. Samtidig er filmen helt og holdent dataanimert. Er ikke det ironisk?
Jeg innser at min anbefaling virker nokså tilbakeholden. Alt er "på den ene og på den andre siden". Jeg greier ikke å gjøre meg opp en klar mening. Filmen var slett ikke dårlig, men heller ikke toppers. Jeg har forsøkt å trille terning, men den lander aldri på et tall jeg kan underskrive på. Kanskje dere burde lytte til fireåringen min i stedet? Sigrids dom var krystallklar. Hun syntes filmen var "kjempe bra".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar