Den er ikke farlig...

Jeg kom nylig hjem fra juleferie med mer enn to kilo ammunisjon i bagasjen. Jeg er ikke noe våpenmenneske. Tvert imot. Jeg er både pasifist og en svoren vegetarianer. Denne hamstringen er snarere for en slags lokal nødvendighet å regne. Bor man i Longyearbyen kan man ikke forlate bebyggelsen uten en ladd rifle på ryggen. Til dere som ikke kjenner Svalbard, her er øygruppens kanskje vanligste veiskilt:

Jeg har ikke gått noe våpenkurs, men det behøves heller ikke. Foruten å kunne skyte, er et våpenkort alt man trenger. "Kun gyldig til isbjørnbeskyttelse på Svalbard," står det på mitt. Til beskyttelse mot isbjørn burde det ha stått, for isbjørnen er meget vel i stand til å beskytte seg selv. Og dét er noe man bør ha respekt for her omkring, ellers....eh, nei, la meg heller si det slik: Bamsemums er den lokale betegnelsen på såkalte villmarksturister.

Isbjørnfaren gjelder hele Svalbard, og man skal aldri føle seg helt trygg.

Likevel kan faren utvilsomt overdrives. Flyet vårt hadde knapt tatt bakken før kapteinen ønsket oss velkommen til Svalbard lufthavn, Longyearbyen med følgende ord: "Av hensyn til din egen sikkerhet ber vi deg om å bli sittende i setet med setebeltet festet til skiltet med 'fest setebeltet' er avslått." Flyet hadde ikke stoppet engang! Langt mindre åpnet dørene! Og hvordan i alle helgeners navn skulle et skarve setebelte kunne beskytte oss hvis det verst tenkelige skulle skje!?