Språkfilosofi.

Forleden dag kritiserte jeg en artikkel av språkfilosofen Georg Kjøll. Jeg antydet at forfatteren gjorde språklig mening unødvendig mystisk. Nå ser jeg at Kjøll har skrevet bok om emnet. Her er teksten på vaskeseddelen:

Tenker du på norsk? Kan du tenke på ting du ikke kan beskrive med norske ord? Hvordan vet du hva ord betyr? Hvordan har du lært deg ordene du kan, og hvordan vet du at de har samme mening når du og andre bruker dem i forskjellige sammenhenger? Å drive med språkfilosofi er å stille de store spørsmålene om språk, tanke og kommunikasjon. I denne boken presenterer Georg Kjøll mange av svarene som har vært gitt gjennom de siste 2500 årene, og undersøker hva vi egentlig kan vite om ordene og setningene vi bruker. 

Forfatteren tar for seg en rekke av de mest sentrale og grunnleggende filosofiske problemene i studiet av språk. På en lettfattelig måte diskuterer han blant annet hvor ords mening kommer fra, om ordmening egentlig kan defineres, om det finnes en klar sammenheng mellom språkevne og intelligens, og om vi tenker ved hjelp av mentale bilder. Kjøll presenterer de mest sentrale teoriene til filosofer som Platon, Ludwig Wittgenstein og Paul Grice, samtidig som han gjennomgår nyere utviklingstrekk i forskning på språklig mening.

Kanskje jeg leste artikkelen på feil premisser. Artikkelen var muligens ikke ment som en fullgod behandling av meningsspørsmålet, men snarere som en interessevekker (og hva er vel da bedre enn å innhylle temaet i et skjær av mystikk?). Blant de tingene jeg etterlyste var et wittgensteinsk perspektiv. Det blir spennende å se hva Kjøll gjør ut av det i boken.