Bare en bit av fotballen.

Sist Luis Suarez bet en motspiller ba han uforbeholdent om tilgivelse for sin uforsvarlige oppførsel. Denne gangen har pipen en annen låt. Nå svarer Suarez at dette er sånt som skjer på fotballbanen -- en mildt sagt forunderlig uttalelse. På en måte har han selvsagt rett. Men hvem hadde trodd at slikt faktisk kunne skje bare for noen år siden -- før Suarez altså gjorde biting til et slags varemerke? Ok. Hendelsen er ikke helt unikt. Biting har forekommet tidligere også, både på fotballbanen og i andre idretter -- og ikke minst: dette er tredje gang på like mange år at "Kannibalen av Anfield" setter tennene i en motspiller. Mener Suarez å si at ettersom biting -- mye takket være ham selv! -- faktisk forekommer i toppfotballen, så må man bare venne seg til det? Eller mener påstår han at biting tilhører kategorien uheldige ting man må regne med når voksne mannfolk sparker ball? "Dette er ting som skjer på banen. Det var bare oss to inne i feltet, og han løp inn i meg med skulderen sin. Det var slik øyet mitt ble seende slik ut," skal Suarez ha forklart til uruguayansk TV. Selv om verken spisse albuer, etterslenger eller kjefting på dommeren egentlig "hører hjemme" på fotballbanen, er det en hverdagslig sak at slikt skjer i kampens hete. Mener Suarez at han på samme selvfølgelige vis kunne ha fortsatt forklaringen: Og jeg hogg tennene mine i Chiellini. Det var slik skulderen hans ble seende slik ut?

Tigging og (annen) kriminalitet.

"Tigging er ikkje eit lovbrot i seg sjølv, men er knytt til andre problem," svarer Senterpartiets Jenny Klinge når Klassekampen 14. juni spør hva som gjør tigging til et lovbrudd. Senterpartiet har besluttet å støtte regjeringens forslag om et nasjonalt tiggeforbud. Klinge gir to grunner for denne beslutningen. En kriminalpolitisk begrunnelse, og en sosial- og fattigdomspolitisk. For det første: "Å forby tigging er eit verkemiddel for å forby andre typar kriminalitet." For det andre: "Ingen har nokon gong komme seg ut av fattigdom ved å tigge." Tvert imot mener Klinge at "tigging sementerer sosial naud". "Å la tigging vere tillate er ikkje ein måte å kjempe mot sisial naud på."

La meg ta det første først. Påstanden om at tigging ikke er kriminelt i seg selv, men knyttet til kriminalitet på en slik måte at et tiggeforbud vil gjøre det lettere å forby andre typer kriminalitet, virker forvirret på flere måter. Språklig sett er det merkelig å si at man skal forby former for kriminalitet. Kriminalitet er ikke noe man kan forby eller ikke. Kriminalitet er forbudt; det er hva "kriminalitet" betyr. Vi innfører ikke nye forbud fordi vi oppdager nye former for kriminalitet, men fordi vi bestemmer at noe vi før tillot ikke lenger skal være tillatt. Hva som er kriminelt og ikke beror på det til enhver tid gjeldende lovverket. Dette er grunnen til at nye lover og regler aldri har tilbakevirkende kraft. Innføringen av sexkjøpsloven forbød således ikke en form for kriminalitet, men gjorde kjøp av sex kriminelt. I henhold til samme logikk kan Senterpartiet vanskelig innføre en lov mot tigging og samtidig mene at tigging ikke er et lovbrudd. Videre har Klinge selvsagt rett i at tigging kan knyttes til (annen) kriminalitet. Men hennes beskrivelse av denne tilknytningen er så generell og omtrentlig at den ikke forteller noe som helst, verken om tiggere eller kriminelle. Klær kan også knyttes til kriminalitet: Alle kriminelle går med klær. Kanskje vil noen avfeie dette som en usakelig innvending, fordi det ikke finnes noen direkte kobling mellom klesbruk og kriminalitet. Selvsagt ikke. Men mitt spørsmål er: Hvor klar er koblingen mellom tigging og kriminalitet? Alle tiggere er i alle fall ikke vinningskriminelle.

Klinge gjør rett i å koble tigging til sosial nød og fattigdom. Det sosialpolitiske målet er å tilby en annen løsning, slik at tiggingen forsvinner. Alternativet finnes egentlig allerede i dag:

Ingen er i utgangspunktet tvinga til å tigge. Slik det er i dag, har vi eit sosialt sikringsnett som skal ta vare på alle. Samtidig er det klart at ein del har komme i ein situasjon der ting fortonar seg som håplaust. Særleg i tilfella knytt til psykiatri og rus. Tigging kan ikkje vere det ultimate sikringsnettet. Ein viktig del av avtalen [med regjeringen] er at han inkluderer målretta sosiale tiltak.

Det fremgår ikke av intervjuet hvilke tiltak dette skulle være, men mye av dette virker vel og bra, selv om jeg har vondt for å forstå nøyaktig hvordan en kriminalisering er ment å hjelpe dette prosjektet. Skal avtalen inkludere et påbud om å benytte seg av de målrettede tiltakene?

Klinge er åpen med at en slik lovendring vil by på praktiske problemer. Det vil blant annet være utfordrende for politiet å håndheve loven. På den andre siden er hun overbevist om at endringen vil bety færre politiressurser brukt på menneskehandel og visse typer vinningsforbrytelser, ettersom slik kriminalitet ofte henger sammen med tigging. Av intervjuet kan man få inntrykk av at aksepten for tigging i det norske lovverket også har vært en stående invitasjon til kriminalitet. Klinge tenker her naturligvis på utenlandske tiggere som kommer til landet -- noen som følge av menneskehandel og noen med lysskye intensjoner i tillegg. Dersom det ble forbudt å sitte på gaten om dagen, ville denne nattaktiviteten også flyttes til andre land. Så langt kan jeg følge resonnementet. Imidlertid reiser dette nye spørsmål, som Klinge ikke konfronteres med av journalisten. Er det ikke en viss fare for en motsatt endring av kriminalstatistikken også -- at visse former for kriminalitet vil kunne blomstre opp som følge av et tiggeforbud? Et trivielt poeng er at forbudet gjør tigging ulovlig, hvilket utvider spekteret av mulige lovbrudd. Et dypere bekymring er at tigging og visse former for kriminalitet synes å være uttrykk for samme sosiale nød -- og at dette er den koblingen mange ser mellom tigging og kriminalitetsstatistikken. Skulle tigging tigging også bli ulovlig, vil kanskje mange nødstilte oppleve å stå overfor et valg mellom to former for kriminalitet for å brødfø seg. Gitt at tiggere må operere på åpen gate hvor giverne befinner seg, og således vil være et lett bytte for kriminalpolitiet, er det et spørsmål hva et slikt forbud vil bety for vinningskriminaliteten, for eksempel, som i sitt vesen alltid foregår i det skjulte....