Gathering philosophical ingredients from around the globe and carefully contemplating them in chilly conditions at 78,13° N, this site is now Probably the Northernmost Philosophy Blog in the World.
onsdag 25. juni 2014
Bare en bit av fotballen.
Sist Luis Suarez bet en motspiller ba han uforbeholdent om tilgivelse for sin uforsvarlige oppførsel. Denne gangen har pipen en annen låt. Nå svarer Suarez at dette er sånt som skjer på fotballbanen -- en mildt sagt forunderlig uttalelse. På en måte har han selvsagt rett. Men hvem hadde trodd at slikt faktisk kunne skje bare for noen år siden -- før Suarez altså gjorde biting til et slags varemerke? Ok. Hendelsen er ikke helt unikt. Biting har forekommet tidligere også, både på fotballbanen og i andre idretter -- og ikke minst: dette er tredje gang på like mange år at "Kannibalen av Anfield" setter tennene i en motspiller. Mener Suarez å si at ettersom biting -- mye takket være ham selv! -- faktisk forekommer i toppfotballen, så må man bare venne seg til det? Eller mener påstår han at biting tilhører kategorien uheldige ting man må regne med når voksne mannfolk sparker ball? "Dette er ting som skjer på banen. Det var bare oss to inne i feltet, og han løp inn i meg med skulderen sin. Det var slik øyet mitt ble seende slik ut," skal Suarez ha forklart til uruguayansk TV. Selv om verken spisse albuer, etterslenger eller kjefting på dommeren egentlig "hører hjemme" på fotballbanen, er det en hverdagslig sak at slikt skjer i kampens hete. Mener Suarez at han på samme selvfølgelige vis kunne ha fortsatt forklaringen: Og jeg hogg tennene mine i Chiellini. Det var slik skulderen hans ble seende slik ut?
Etiketter:
sport
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar