Agurknytt.

Jeg har levd i koffert noen uker nå, noe bloggen lider under. Det samme gjør dette innlegget som kun er en samling av mer eller mindre filosofiske trivialiteter.

Først en personlig gladnyhet. Jeg har endelig fått tak på et eksemplar av The Danger of Words av Maurice O'Connor Drury. Drury var en stund elev av Wittgenstein. Han utdannet seg senere til psykiater, men forble en av Wittgensteins mest betrodde venner og er en av de viktigste kildene til innsikt i Wittgensteins liv og personlighet mot slutten av livet. The Danger of Words ble utgitt i 1973 og har med tiden blitt en klassiker, og en svært ettertraktet sådan, i alle fall i visse kretser. "[T]hough much neglected," skriver Ray Monk i sin store Wittgenstein-biografi, "it is perhaps, in its tone and in its concerns, the most truly Wittgensteinian work published by any of Wittgenstein's students." Egentlig var det andreutgaven med ekstramateriale jeg ønsket meg, men den er forlengst utsolgt fra forlaget (jeg skrev faktisk en gang til forlaget i håp om å overtale dem til å trykke et nytt opplag) og brukte eksemplarer koster for tiden et sted mellom ett og seks tusen kroner. Minsteprisen for førsteutgaven har også vært firesifret i alle år, men i forgårs fant jeg et pent brukt eksemplar til skarve 300 kroner! Forhåpentligvis venter godbiten i postkassen når vi vender tilbake fra Italia.

Et pussig ferieprosjekt. Inspirert av avsnittet Further reading ("Works refering Wittgenstein") i Wikipedias artikkel om Wittgenstein har jeg i sommer gitt meg i kast med skjønnlitteratur som kan knyttes til Ludwig Wittgenstein. Fra listen har jeg lest Logicomix, en visuelt flott men ellers ikke imponerende tegneserie om Bertrand Russell, David Foster Wallace' debutroman The Broom of the System som knapt nevner Wittgensteins navn, men som tematisk kan sies å være wittgensteinsk, og jeg har i skrivende lest bortimot en tredjedel av Bruce Duffys The World as I Found It. Sistnevnte er nok favoritten så langt. Av ikke listede bøker har jeg pløyd gjennom Thomas Bernhards Wittgensteins nevø, The Case of the Philosophers Ring, en ikke helt heldig Sherlock Holms-pastish, av Randall Collins og den tøysete og lite pretensiøse romanen Saints and Scholars av Terry Eagleton. For uten City of God (E.L. Doctorow), Kodenavn Wittgenstein (Philip Kerr) og Wittgenstein's Mistress (David Markson) fra Wikipedia-listen, tenker jeg å fortsette med Invisible Whisper av George Cummings, som alt ligger på min Kindle og Luce Eyres If Minds Had Toes (en slags ungdomsbok? --filosofiske konfrontasjoner mellom Wittgenstein og Sokrates låter uansett interessant). For mange år siden leste jeg Cecilie Løveids høre-/skuespill Østerrike. Hvis jeg husker rett var Løveids prosjekt å lese Wittgensteins liv og tankebevegelser opp mot Ibsens Brand. Interessant. Fra vår hjemlige litteratur har jeg ellers sett meg ut romanen Steinsamlere -- en tidlig bok av Merethe Lindstrøm, som nylig vant Nordisk råds litteraturpris for Dager i stillhetens historie. Tips til andre titler mottas med takk.

En kuriositet til slutt. De siste par ukene har vi tilbrakt på Sørlandet. Forleden dag besøkte vi Dyreparken i Kristiansand. Vi så løver og ulver få mat; vi prøvde tømmerrennen; og ikke minst -- hvilket var hovedgrunnen til besøket -- eldstejenta overlot alle smokkene sine til Kaptein Sabeltann. På vei tilbake til Mandal kjørte vi forbi Universitetet i Agder, før kjent som Høgskolen i Agder. Jeg bare måtte ta bilde av veiskiltet:

Bildet ble tatt fra bilvinduet i 70 km/t, derfor så uskarpt,
men det hvite skiltet viser veien til UiA samt symbolet for lavvo. 

Er ikke dette en utsøkt, skjønt ufrivillig kommentar til den omseggripende trenden at alle småskoler landet rundt ønsker universitetstatus?