Bukspretting som forskningsmetode?

I 1986 ble en internasjonal avtale mot kommersiell hvalfangst undertegnet. Avtalen åpner for begrenset fangst til vitenskapelige formål. Siden avtalen trådte i kraft har Japan fanget mer enn 10.000 hval i havet sør for Australia. Alt kjøtt selges på det åpne markedet i Japan. På dette grunnlaget trekker Australia i disse dager Japan for retten. "We have taken this case because we believe the whaling being done by Japan is blatantly commercial whaling and is not for any scientific purpose. It is in breach of the international convention," forklarer Bill Campbell, en australsk sakfører ved domstolen, som mer enn antyder at Japan kun har iført sine hvalfangere rene hvite labfrakker. John Frizell fra Greenpeace legger til at "All necessary research on these whales can be done by non-lethal means." Det er muligens en overdrivelse, for det hender jo at forskere "må" begå drap i forskningens navn, men som primær forskningsmetode virker dette nokså suspekt, også på en lekmann som meg. Er man interesert i å lære disse dyrene å kjenne, hvordan de lever sine liv, hvor de gyter (heter det "gyting" hos hvaler?) og så videre, må man vel kunne studere dette uten å ta livet av dem? Japan på sin side avviser alle anklager om at forskningen skulle være et skalkeskjul for kommersielle interesser, og bedyrer at fangsten gir forskerne viktig informasjon. "Japan's whaling activities are conducted purely to enhance science for conservation and sustainable use, and we'll make our case based on those facts," forklarer en anonymisert kilde ved utenriksdepartementet i Tokyo.

Her er et skudd fra hoften. Hvis det ultimate målet med forskningsfangsten virkelig er å forhindre overbeskatning og utrydding av artene, må kanskje anbefalingen forskerne lander på bli at denne typen forskning opphører. Riktignok fanger Japan "bare" tusen hval i året, hvilket ikke betyr allverden, men australske myndigheter har regnet ut at dersom alle undertegnende nasjoner var like ivrige på forskningsfronten, hadde mer enn 83.000 hval måttet bøte med livet årlig bare i Sørishavet, og det hadde vært en katastrofe for bestandene.

[Norge har for øvrig aldri signert denne avtalen og fanger hval på samme måte som alltid, iført hvalfangerutstyr.]

Dom i saken faller først om noen uker.

I mellomtiden, her er noen flere saker jeg har underholdt elevene mine med.