NRK melder i dag at politidirektoratet anbefaler norske myndigheter å forby tigging. Begrunnelsen er at undersøkelser viser at mange tiggere også er kriminelle.
Betyr dette at man også vil forby middagsmat fordi mange som spiser middag også er kriminelle?
Eller er tanken den, at det finnes en dypere kobling mellom kriminalitet og tigging? Den antakelsen virker rimelig. Kristin Kvige, direktoratets fungerende avdelingsdirektør, nevner særlig problemet med "naskerier og tyverier på offentlig sted." Jeg tror på koblingen mellom slik kriminalitet og tigging. En mulig kobling er fattigdom.
Men skal virkelig et forbud mot tigging vil få en slutt på nasking? Denne antakelsen virker mindre rimelig. For det første er vel ikke alle butikktyver tiggere. More to the point: La oss anta at mange tigger fordi de er økonomisk vanskeligstilte; la oss videre anta at enkelte vanskeligstilte stjeler fordi tiggingen ikke kaster nok av seg -- kort sagt: hvis mange hjemløse og narkomane kun ser disse to måtene å skaffe seg til livets opphold på -- hva vil resultatet av et slikt forbud bli? Jeg bare spør.
Eller kanskje man skal tolke denne anbefalingen som direkterotets, unnskyld: direktoratets forslag til løsning på vår alles store romfolk-plage? Jeg bare spør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar