Fakkeltog mot pels.

I morgen går det årvisse fakkeltoget mot pels av stabelen. Demonstrasjonen arrangeres av NOAH, og finner sted i landets fire største byer samt Bodø og Ålesund. (Informasjon om tid og sted finnes her.)

I den forbindelse har jeg noen tanker om de forferdelige bildene som nok en gang vises i media. I sommer brøt dyrevernere seg inn på 24 norske pelsdyrfarmer over hele landet, og dokumenterte noen av de verste forholdene de noen sinne har sett:

Vi har funnet skadde dyr, lidende dyr, dyr som har tvangsatferd. Vi har funnet mink med avspiste bakbein, hvor de har halt seg rundt etter forbeina, vi har funnet dyr med store sår fra hodet og nedover mot ryggen, avspiste ører og haler.

Ingen forsvarer slikt. Selv senterpartisten Harald Buttedahl, som også er statssekretær i Landbruksdepartementet, finner tilstandene uakseptable. "Vi må få bort utskudd og kjeltringer som ikke vil følge regelverket," medgir han, før han legger til at "slike enkelttilfeller forekommer i alle næringer." -- Det er her min bekymring ligger.

Naturligvis er det viktig at regelbrudd avdekkes. Den unisone enigheten om at slik dyremishandling er uakseptabel, er også gledelig. Problemet er imidlertid at fokuset på disse rystende tilfellene kan gi en uønsket legitimitet til pelsnæringens innøvde svar, som ved hjelp av det magiske ordet "enkelttilfelle" forsøker å trylle bort enhver kobling mellom pelsdyrnæringen som sådan og dyreplageri. Folk skal tro at dyr i bur stort sett har det fint. Sannheten er snarere at det dyreplageriet disse utskuddene og regelbryterne står for kun er ekstremvarianten av det dyreplageriet som er sanksjonert av regelverket.

I manges ører -- mine også -- låter det desperat når representanter for næringen gang på gang bedyrer at dette kun dreier seg om enkelttilfeller. Hvordan i alle dager kan man snakke om enkelttilfeller når avsløringene kommer så tett og regelmessig!? Men Mattilsynets statistikk synes faktisk å gi en viss støtte til den oppfatningen. Bloggen "Pels -- en del av norsk husdyrhold" er helt ukjent for meg, men jeg har hørt disse tallene nevnt i andre sammenhenger også, så jeg siterer:

I norsk pelsdyrhold ønsker vi Mattilsynets kontrollører alltid velkommen. I tillegg har vi en  selvpålagt ordning med flere årlige veterinærbesøk. Veterinæren gjennomfører en grundig inspeksjon av dyrene. Besøkene utføres av uavhengige privatpraktiserende veterinærer. Det er over 100 veterinærer knyttet til denne ordningen. I fjor konkluderte 95% av veterinærene med at dyrevelferden i norske pelsdyrgårder er meget god, og de resterende sier at den er god. Kan så mange fagarbeidere ta feil?

Kanskje ikke, men -- og nå nærmer jeg meg poenget mitt -- hovedkritikken til NOAH og andre dyrevernere har jo aldri vært at norske pelsdyroppdrettere er forbrytere. Man henger riktig nok ut alle utskudd og kjeltringer som ikke følger regelverket også, men hovedkritikken har alltid rettet seg mot regelverket: Det regelverket som flertallet av oppdretterne følger til punkt og prikke er fullstendig uakseptabelt! Og denne oppfatningen deler faktisk veterinærene med dyrevernerne. I 2009 gikk en samlet Veterinærforening inn for å avvikle pelsnæringen i Norge nettopp av hensyn til dyrevelferden. Dette betyr ikke at norske veterinærer snakker med to tunger. Det viser bare at man kan vurdere pelsdyroppdrett etter ulike kritierier i ulike sammenhenger. Inspektørenes mandat er ikke å vurdere forsvarligheten av pelsdyravl, men å vurdere hvorvidt de norske reglene for pelsdyravl etterleves. Inspektørene rapporterer få slike regelbrudd. Veterinærforeningen vurderer derimot om dette er ensbetydende med god dyrevelferd. Dyrevelferdsloven stiller nemlig slike krav til enhver form for dyrehold. I dette innlegget diskuterte jeg blant annet den uhyre tynne forståelsen av dyrevelferd som ligger til grunn for reglene for pelsdyravl. Vurdert med en mer substansiell (og, vil jeg legge til, forstandig) forståelse av dyrevelferd, er pelsdyrhold uakseptabelt. Kort sagt: Inspektøren kan sertifisere en gård som tilfredsstiller visse minstekrav, og samtidig finne disse kravene dypt utilfredsstillende.

Det faktum at pelsfarmere flest etterlever forskriftene, er derfor på ingen måte noe svar på den grunnleggende kritikken om at forskrifter som tillater å holde dyr i bur -- uavhengig av om det resulterer i avgnagde bein eller ei -- er uforenlig med god dyrevelferd. Det er dette -- den mer prinsipielle og grunnleggende kritikken -- jeg frykter kan komme i skyggen av spektakulære "enkelt"-avsløringer.