Ateisme: anti-teisme og ikke-tro.

Jeg leser Atheism, A Very Short Introduction av filosofen Julian Baggini. (Boken finnes også på norsk.) Foreløpig har jeg bare lest første kapittel og bladd litt rundt; men den virker ok -- velskrevet, slik Baggini har for vane, og lettleset også for ikke-filosofer. Tonen er en helt annen enn den vi er blitt vant med fra ateisters penn i det siste. Baggini er ingen militant nyateist à la trekløveret Dawkins, Hitchens og Harris. Teksten preges av sober diskusjon, argumenter og neddempet retorikk snarere enn høylytt kjeftbruk.

"My main aim in this book," forklarerer Baggini, "is to provide a positive case for atheism, one that is not simply about rubbishing religious belief. In other words, I hope it will be as much about why one should be an atheist as why one should not be a theist."

Many critics of atheism will say that this is not possible, since atheism is parasitic on religion. This is evident in its very name -- atheism is a-theism: the negation of theistic belief. Hence atheism is by its very nature negative and relies for its existence on the religious beliefs it rejects.

Baggini gjør rett i å avvise dette som et etymologisk mistak. Det er feil å tro at den beste måten å forstå et ord på er å kjenne dets opprinnelse. At "filosofi" er gresk og betyr "kjærlighet til visdom" sier lite om hva filosofi er. Den som bestiller "tagliatelle" på italiensk resturant uten å vite mer enn at ordet betyr "skosnører", vil bli overrasket. Men påstanden om at ateisme er parasittisk på religiøsiteten stikker dypere enn som så. Årsaken er oppfatningen av ateisme som en reaksjon på gudstro. Baggini forsøker å rette opp bildet.

Atheists subscribe to a certain world view that includes numerous beliefs about the world and what is in it. Theists say that there is something else that also exists -- God. If theists did not exist, atheists still would, but perhaps there would be no special name for them. But since theism has become so dominant in our world, with so many people believing in God or gods, atheism has come to be defined in contrast to theism [...]

The absurdity of saying that atheism is parasitic on religious belief is perhaps made most clear by considering what would happen if everyone ceased to believe in God. If atheism were parasitic on religion, then surely it could not exist without religion. But in this imagined scenario, what we would have would not be the end of atheism but its triumph. Atheism no more needs religion than atheists do.

Dette virker stort sett riktig på meg. Likevel mistenker jeg at Bagginis forsøk på å fri ateismen fra parasittstempelet vil mislykkes. Det skyldes hans oppfatning av hva ateisme er. Baggini ble oppdratt katolsk og gikk på katolsk barneskole, men konverterte til metodismen da han fortsatte på en ikke-katolsk ungdomsskole, "and by the time I had left school I had given up religious belief altogether. I had become an atheist, a person who believes there is no God or gods." Ateisme, presiserer han, må ikke forveksles med nihilisme; ateisten benekter verken moral, livets mulige mening eller menneskelig godhet: "Atheism is only intrinsically negative when it comes to belief about God." "Atheism is in fact extremely simple to define: it is the belief that there is no God or gods."

Er ikke dette nettopp ateisme som spin-off fra teismen? Poenget er ikke at ateisme tilfeldigvis er er et yngre fenomen enn teisme; dette er et logisk poeng. Benektelsen av noe -- enten det dreier seg om enhjørninger, aids-virset eller Guds eksistens -- kan ikke eksistere i et vakuum. Benekter du Pandalliagens eksistens? Naturligvis ikke. Pandalliagen er et ord jeg nettopp fant på. Ordet betyr ingenting. Ingen kan tro på Pandalliagen (ingenting kan man ikke tro på) og heller ingen mene at slikt noe ikke finnes. Meningsløse bokstavsammensetninger (Pandalliagen eller tllalgurgijfkj) lar seg ikke meningsfullt benekte. Å benekte nonsens er også nonsens. Gud er et meningsfullt begrep. På denne måten er den gudsbenektende ateismen avhengig av teismen. Benektelsen av Gud gir kun mening i lys av andres tro.

Jeg understreker at dette gjelder "den gudsbenektende" ateismen. For det finnes noe vi kan kalle ateisme som ikke-tro. Dette er langt unna anti-teisme og gudsbenektelse -- "Min tro er at din tro er feil!" -- à la Richard Dawkins &co. For mange mennesker er "Gud" kun et ord. Troen på Gud er ikke noe man reagerer mot, ønsker å bekjempe eller aktivt søker et alternativ til. Gud spiller overhodet ingen rolle i deres liv. Å kalle slik ateisme et spin-off-produkt fra teismen, er åpenbart feil. Fraværet av gudstro kan naturligvis eksistere i fravær av enhver form for gudstro!

Religionsdebatten gir et skjevt bilde av virkeligheten. Ikke-tro er nok en minst like utbredt form for ateisme som anti-teismen ("simply ... rubbishing religious belief") og Bagginis mer positive variant, som sier "as much about why one should be an atheist as why one should not be a theist". Feilkilden er at de sistnevnte variantene naturlig nok gjør mer vesen av seg.  Misjonæren taler alltid for eller mot noe, i ateistenes tilfelle: mot Guds eksistens, eller -- baksiden av samme mynt -- for et liv uten Gud. Ikke-eksisterende tro -- "Gud er ingenting for meg!" -- er naturligvis ingenting å rope høyt om.

Jeg har, som sagt, kun lest de første 12 sidene. Alt jeg har skrevet er bare foreløpig. Hvordan boken fortsetter vites ikke. Kanskje mine innvendinger vil vise seg gale og mine spørsmål få svar. Trolig må jeg komme tilbake med nye kommentarer når jeg har lest ferdig. Her er tre momenter jeg vil ha i mente under den videre lesingen:

1) Definisjonen av ateisme som "the belief that there is no God or gods" er for snever. Ikke bare er definisjonen i uoverensstemmelse med ordets etymologi -- "ateisme" er gresk av opprinnelse og betyr "uten gud"eller "gudløs," ikke gudsfornektelse -- og med alminnelig språkbruk, men også for snever for å beskrive alle relevante former for ikke-religiøse liv. Enda verre: er ikke definisjonen også for snever for Bagginis eget prosjekt, "to provide a positive case for atheism"? Hvorfor utstyre seg med en definisjon han straks må forlate?

2) Hindrer ikke definisjonen Baggini fra å nå sitt uttalte mål om å fri ateismen fra "anklagen" om å være parasittær på teismen? Og gjelder denne "anklagen" kun Bagginis negative tro, at Gud ikke finnes? Eller rammer den også hans positive budskap, at mennesker kan leve meningsfulle liv uten Gud? For er ikke også den som misjonerer for et liv uten Gud avhengig av andres liv med Gud? Hvis gudstro ikke fantes var det vel meningsløst å understreke at mennesker kan leve gode, moralske og meningsfulle liv (også) uten Gud?

3) Jeg skriver "anklage" (i hermetegn) fordi det er uklart for meg om dette kan sies å være noen egentlig innvending mot Bagginis prosjekt. Anti-rasisme gir mening kun fordi og så lenge rasisme eksisterer. Anti-rasisme er ikke mindre hederlig og riktig av den grunn. Og det faktum (hvis det er et faktum) at man ikke kan misjonere for et liv uten Gud uten at noen lever sine liv med Ham, vil ikke si at vedkommende har en dårlig sak.