Gal banal.

"Ett argument för att mördaren inte kan ha varit galen är det målmedvetna och rationella sätt på vilket han planlagt sina dåd. En galning, tänker man sig, kan inte ha den klartänkthet och uthållighet som krävs för ett så krävande tankearbete. Men människor kan vara galna på olika sätt," skriver Lars Hertzberg i et blogginnlegg der han anfører noen argumenter for at Anders Behring Breivik likevel bør anses som gal. Galskap er ikke ensbetydende med kaotiske tanker og usammenhengende tale.

Hertzberg begynner med å sitere G.K. Chesterton: "The madman is not the man who has lost his reason. He is the man who has lost everything except his reason." Hvis vi oversetter sitatet på følgende måte: "Galningen er ikke han som har mistet sin evne til å tenke rasjonelt. Det er han som har mistet alt bortsett fra evnen til rasjonell tenkning," så virker dét nokså treffende for ABB, i alle fall hvis vi med "rasjonell tenkning" utelukkende mener evnen til logisk og målrettet tenkning. Imidlertid har det engelske ordet "reason" mange andre mulige oversettelser på norsk. "Reasonable" kan bety "veloverveid", "innsiktsfull", "fornuftig", "forstandig", "rettferdig" og mye annet. Da virker ikke ABB reasonable i det hele tatt. Mennesker kan altså være tankeløse på ulike måter også.

Under rettsaken mot Adolf Eichman ble Hannah Arendt slått av mannens manglende refleksjonsdybde. Eichman var arkitekten bak nazistenes industrielle folkemord under andre verdenskrig. Men Eichman hadde bare gjort jobben sin. Hans oppgave hadde vært å løse alle praktiske og administrative utfordringer forbundet med å sende millioner av mennesker i gasskammeret, og den oppgaven løste han løst helt skruppelløst, ikke fordi han var overbevist nazist, hatet jøder eller fordi han var så full av ondskap, men fordi han var en pliktoppfyllende kontorist -- og fordi han i sin tankeløse målrasjonalitet ganske enkelt ikke så annet enn kolonner av tall på et papir. Arendt kalte dette banal ondskap.

Adolf Eichman drepte aldri et menneske egenhendig, han flyttet bare papirer; så ABBs gjerninger er grusomme på en langt mer direkte måte, men i og med at også hans forståelse av ondskapen er så begrenset, vet jeg ikke om vi kan snakke om demonisk ondskap her heller. "Banal ondskap" er kanskje ikke rett betegnelse, men at morderen lever i en dypt banal tankeverden er det liten tvil om. Da tenker jeg ikke på at hans ideologiske virkelighetsbilde bærer alle klassiske tegn på konspiranoia, ei heller på at han har et urealistisk selvbilde, blåst opp til Vidkun Qvislings størrelse. Jeg tenker på det at morderen greier å gi en empirisk troverdig redegjørelse for alle tekniske, ja også alle grufulle detaljer fra 22. juli (ikke at morderen ser noen distinksjon her: for ham er alt tekniske detaljer: alt fra fremstilling av falsk politi-id til "oppfølgingsskudd" beskrives i det samme upersonlige språket), men at ingenting lenger står til troende straks han prøver si noe dypere og mer reflektert om sine handlinger. Han virker ute av stand til å komme nærmere en moralsk forståelse av sine ugjerninger enn den innlærte frasen "grusomt men nødvendig". Og jeg tenker på (noe som virkelig har slått meg i løpet av de første ukene i retten) at mannens selvrefleksjoner og tilløp til ideologiske taler kun fortoner seg som én banal klisjé etter den andre. Alt virker innlært.

Her er noen eksempler. 1) ABB omtaler seg selv som "voldelig høyreekstremist". Det er mulig folk i dette miljøet omtaler seg selv slik, men i mine ører låter dette mest som en merkelapp andre klistrer på dem, omtrent som når vi kaller en annen en gris ved matbordet. I en selverklæring låter det slett ikke som noen hedersbetegnelse, snarere som en bekjennelse fra et AA-møte: "Hei, mitt navn er X, og jeg er voldelig høyreekstremist". 2) ABB har en tendens til å forklare sine motiver omtrent slik Heideggers Das Man ville gjort. På direkte spørsmål fra aktor har han i løpet av rettsaken svart at han mener dette og hint, fordi dette er hva alle sanne kulturkonservative/alle sanne nasjonalister mener. ("Nei, altså utgangspunktet er at militante nasjonalister i utgangspunktet, jeg inkludert, ser på politiet som sine brødre og inkludert militæret som sine brødre, vi vet jo at i fremtiden...," og så videre.) Eller som småbarn pleier å si: Fordi pappa har sagt det. Dette er ikke bare et spørsmål om svak språkbeherskelse under pressede omstendigheter, tror jeg: Motivasjonen hans virker helt og holdent å bestå av løsrevne sitater. 3) Dette er helt i tråd med at mannens magnum opus, det såkalte kompendiet, som inneholder hans totale ideologiske tankeverden, er produsert ved klipp og lim-metoden.