Something is rotten in the state of Norway.

I løpet av påsken ble den norske regjeringen saksøkt av 340 etiopiske asylsøkere. Det var i alle fall da søksmålet ble offentlig kjent. Årsaken er at Norge som første (og eneste?) land i verden har inngått en utleveringsatale med Etiopia. Mens andre land stort sett stanser all retur av asylsøkere til Etiopia som svar på Amnesty Internationals rapporter om at regimet i Addis Abeba systematisk forfølger sine politiske motstandere og på nokså systematisk vis straffer hjemsendte landsmenn med fengel og tortur, svarer Norge med å tvangsreturnere omlag 400 personer. Avtalen ble høytidelig undertegnet i Addis Abeba 26. januar.

Dagen etter sto statsminister Jens Stoltenberg på talerstolen på Akershuskaia i Oslo. Anledningen var årsdagen for frigjøringen av Auschwitz den 27. januar 1945. Stoltenberg beklaget på det sterkeste at norske myndigheter hadde sendt 532 jøder til tyske konsentrasjonsleirer under krigen. Fremdeles finnes det faktisk nordmenn som engster seg for å tilkjennegi sitt jødiske opphav: "Slik skal vi ikke ha det i Norge. Å verne utsatte grupper mot vold og trusler er et oppdrag for fellesskapet," var statsministerens budskap. "Ingen -- intet menneske, ingen minoritet -- skal behøve å leve i frykt her i landet."

I samme stund -- midt på dagen den 27. januar 2012 -- ble Garolin Nesaraja stedt til hvile fra Førde kirke. Nesaraja døde da hun i fortvilelse satte fyr på rommet sitt ved asylmottaket i bygda. Hun hadde bakgrunn som barnesoldat på Sri Lanka, og flyktet til Norge 19 år gammel fordi hun var ettersøkt som desertør av Tamiltigrene. Hun fryktet det verste skulle hun bli sendt tilbake. Da hun satte fyr på seg selv og den to år gamle sønnen sin, hadde Nesaraja nylig mottatt det endelige avslaget på sin søknad om opphold i Norge. Få dager tidligere var søsteren hennes funnet død i sitt hjem på Sri Lanka, drept av ukjente gjerningsmenn.