Jeg har akkurat sett 127 hours. Historien har mange fellestrekk med andre biografiske overlevelsesfilmer som Alive og Ni liv. Filmen handler om en mann som blir sittende fast -- nei, klemt fast -- i en bergsprekk i, ja, 127 timer. (Dette kunne åpenbart blitt en fyktelig lang film, men regissøren har klokelig skåret det hele ned til 90 minutter.) Et slik plott legger naturligvis atskillig vekt på skuespilleren: Det krever talent å kunne stå på en og samme flekk i halvannen time og være interessant hele tiden. James Franco gjør en fabelaktig innsats i hoved-, nei, egentlig den eneste rollen. Sjelden har jeg sett en film med så fysisk skuespill. Hunger er den eneste referansen jeg kommer på i farten. Imponerende, og imponerende troverdig. Mer vettugt har jeg egentlig ikke å si. Så la meg si det en gang til: Imponerende! Imponerende å få så mye ut av så lite, og imponerende skuespill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar