Nyttig og unyttig forskning.

Før helgen kritiserte Høyres nestleder Jan Tore Sanner regjeringen for ikke å satse nok på forskning: Mange land bruker relativt (prosentvis andel av nasjonalproduktet) mer enn Norge. Vi burde minst opp på samme nivå som svenskene. Det er vanskelig å være uenig i dette.

Men hva slags forskning er det Sanner tenker på? Det vil han ikke mene noe om: Politikerne bør ikke -- de har heller ikke kompetanse til -- å bestemme hva det bør forskes på. Sanner mener dette bør avgjøres av forskerne selv. Dette er det også vanskelig å ære uenig i.

Imidlertid finnes det noe som heter å lese mellom linjene. I et NRK-intervju på Fredag understreket Sanner forskningens potensielle nytteverdi, som nyskapende produktutvikling, og påpeket hvor viktig slikt har vært for økonomien i andre land. Sanner ønsket også å åpne for en større grad av samarbeid mellom nasjonale forskningsinstitusjoner og næringslivet. Det er med andre ord mulig -- tross hans kledelige ydmykhet -- å ane hvilken forskning Sanner mener regjeringen satser for lite på: Det dreier seg neppe om samfunnsforskning, humaniora eller filosofi (ikke teoretisk fysikk og astronomi heller).