Her er en filmanbefaling. Agora utspiller seg i Alexandria i det fjerde århundre. Byen herjes av religiøse stridigheter. Kristne, jøder og tradisjonelt troende slåss seg imellom. Det ender med at de kristne tar makten i byen. Under ledelse av den fanatiske patriarken Cyril innledes nå et skånselsløst korstog mot all vantro. Filmens hovedperson er Hypatia, en av senantikkens mest fascinerende personligheter. Hun var kvinne i et sterkt mannsdominert samfunn, og endte likevel opp som betrodd åndlig rådgiver for byens mektige menn. På denne måten øvde Hypatia stor politisk innflytelse i Alexandria. Her får ordtaket bak enhver mektig mann står en enda mektigere kvinne syn for segn. Men først og fremst er Hypatia kjent som datidens store astronom, filosof og matematiker. Filmen følger Hypatia mens hun, midt oppe i alle urolighetene (ikke akkurat uberørt av dem, men ikke direkte engasjert heller) kjemper sin egen kamp -- mot feil og mangler ved Ptolemaios' geosentriske verdensbilde. Fordi hun lefler med heliosentriske ideer forbys Hypatia å undervise. I en sentral scene holder Cyril -- med klar adresse til Hypatia og hennes mannlige støttespillere -- en ildfull preken over ordene om at kvinner skal tie i forsamlinger. Som Sokrates før henne anklages Hypatia for ugudelighet, for å villede ungdommen, samt hekseri. Gudstjenesten munner ut i en klappjakt. Filmen ender med at Hypatia faller i hendene på en blodtørstig kristen mobb.
Dette er fiksjon -- based on a true story, som det heter --, så historisk må mye tas med en klype salt. Filmen antyder for eksempel at Hypatia løste gåten om himmellegemenes elliptiske bevegelser 1200 år før Kepler. I og med at ingen av hennes skrifter er bevart, er dette gjetning, men ikke helt vilt. Biblioteket i Alexandria eide verker av Aristarkos, og Hypatia, som forøvrig var datter av "overbibliotekaren", var svært belest og dessuten besatt av spørsmålet om planetenes bevegelser og av geometri. For filosofiinteresserte er filmen uansett et funn. Foruten dramatiseringer av astronomiske og matematiske diskusjoner vi vet ble ført på den tiden, demonstrerer filmen hvilken besettende kraft slike spørsmål kan ha: I en tid da alt er i bevegelse -- religionen, politikken, ja, hele Romerriket er i ferd med å gå i oppløsning -- står Hypatia -- kvinnen som, i følge filmen, var blant de første til å antyde at til og med selve jordkloden rører på seg! -- fast og urokkelig i sin jakt på filosofisk klarhet.
Men Agora har potensielt et bredt publikum. Kvalitetsmessig går filmen mang en Hollywood-produsert historiefilm av senere dato -- Alexander, Troja, 300 -- en høy gang. Agora er ikke et kostymedrama. Også denne filmen er påkostet og filmatisk storslått; kostyme og scenografi er imponerende; men filmen har mer å by på enn dramatikk og flotte bilder. Agora er et historisk drama i den beste betydningen av ordet. Den gode historien drukner ikke i sausen. Dette er kort og godt en fin film, som avgjort hadde forsvart en plass på norske kinoer.
Filmen er regisert av chileneren Alejandro Amenábar, mannen bak filmer som Vanilla Sky (som manusforfatter) og Havet innenfor, og produsert og finansiert med spanske midler, men slapp av, all tale er engelsk. Rachel Weisz spiller rollen som Hypatia.
Hei!
SvarSlettAgora er en visuell flott film, men jeg tror du bør se etter en gang til på det historiske, der er det lite om Hypatia og Biblioteket som stemmer med kildene...
Om ikke annet så bekrefter det at regissører sjelden lar historikere forstyrre gode fordommer;-)
Hei Bjørn Are.
SvarSlettJeg tror for det første det er noe i begge poengene dine.
Betegnelsen 'basert på en sann historie' er problematisk; den kan bety alt og ingenting -- og vil uvegerlig føre til diskusjoner som denne. Hva er sant og hva er falskt -- og har distinksjonen sant/falskt noe i fiksjon å gjøre? I hvilken grad kan en spillefilm være upresis? Spørsmålene trenger seg på, men jeg er usikker på om det finnes klare svar. Selv om det dreier seg om fiksjon, synes en regissør forpliktet av historiske kilder når han gir publikum grunn til å tro at filmen forholder seg til historien. Imidlertid er det uklart hva denne forpliktelsen innebærer. I Hypatias tilfelle er det dessuten et problem at pålitelige kilder er få og til dels motstridende.
Hva angår Hypatia og Biblioteket, vet jeg ikke nøyaktig hva du sikter til, men jeg kan tenke meg et par ting.
1) Det påstås at det kjente biblioteket i Alexandria brant ned da Julius Caesar inntok byen; i dag stiller mange historikere spørsmål ved den sannheten. Biblioteket nevnes i senere kilder, som tyder på at samlingen var omtrent av samme omfang. Deler av samlingen kan selvsagt ha forsvunnet i brann. Historisk konsensus synes nå å peke i retning av at det meste av boksamlingen var borte før år 300. Det som var igjen ble til biblioteket i Serapistempelet. Det var dette biblioteket som ble ødelagt på Hypatias tid (år 391). Hva som da gikk tapt er også omdiskutert, ikke minst fordi det er omdiskutert hva som fantes i samlingen. I følge visse kilder var kun 30% av den opprinnelige boksamlingen bevart; men hvilke titler, er på ingen måte klart.
2) I filmen fremstilles det som om det var de kristne som ødela Serapisbiblioteket. Dette er omdiskutert. Selv om kildene er tydelige på at en kristen mobb inntok tempelet og rev murene i år 391, sier sentrale kilder ingenting om bokbål. Kanskje stammer denne forestillingen fra opplysningstiden: bokbålet innledet den mørke middelalderen. Filmen åpner for slike tolkninger, ja legger kanskje opp til dem også, men er ikke så dogmatisk anti-kristen som noen har hevdet. Orestes, en av Hypatias tidligere elever, blir med tiden guvernør i Alexandria. Han omvendes til kristendom, men forblir Hypatias nærmeste venn og beskytter, og er sterkt beroende av hennes rådgivning. Her ingen absolutt likhet mellom kristen og vitenskapsfientlighet, og heller ingen absolutt likhet mellom hedensk religion og vitenskapsvennlighet.
Et tredje moment som underkommuniseres i filmen er den historiske Hypatias politiske rolle. Den nevnes, ikke minst i forholdet til Orestes, men filmen fremstiller henne primært som en slags vitenskapens og opplysningens martyr; hun dør fordi hun søker sannheter som makthaverne ikke liker, og blir en slags tidlig Giordano Bruno. Mye tyder likevel på at politisk uenighet var avgjørende for de som tok Hypatia av dage. "[H]er death," skriver den amerikanske historikeren David Lindberg, "had everything to do with local politics and virtually nothing to do with science."
Men Agora er en spillefilm, og vel verdt å se. Man må bare koferere med andre kilder før man tar det historiske innholdet for god fisk.
Et fjerde poeng som underspilles er selvsagt at Hypatia var platonsk filosof.
SvarSlettLa inn en lengre kommentar her i går, men den er blitt borte...?
SvarSlettTrolig. Dette har beklageligvis skjedd en gang tidligere. Har du tid (og ork -- jeg vet hvor frustrerende dette kan være) til å gjenta kommentaren takker jeg for det.
SvarSlettDa tar jeg dette litt kort, og uten milde og modfiserende bisetninger;-)
SvarSlettFyrer løs:
Hvilke senere kilder er det der "Biblioteket nevnes" og som "tyder på at samlingen var omtrent av samme omfang"? Jeg trodde jeg hadde lest alle kildene om biblioteket og kan ikke huske dette?
Siden du har hørt såpass mye om temaet (mer enn de fleste, virker det som) er jeg nysgjerrig på hva som er disse "visse kilder" som hevder at "kun 30% av den opprinnelige boksamlingen bevart"? Jeg kan nemlig heller ikke huske noe sånt fra kildene.
Og mens vi er ved dem.... Hvilke "er tydelige på at en kristen mobb inntok tempelet"? Jeg trodde dette foregikk under høyst kontrollerte omstendigheter, støttet av keiseren og med klar beskjed om at ingen måtte drepes?
Du har ellers rett i at denne forestillingen om bokbål ved dette høvet stammer fra opplysningstiden, nærmere bestemt Gibbon som feilleste kildene.
Når du henviser til Wikipedia skylder jeg vel å gjøre oppmerksom på at jeg er ganske kjent med stoffet og at en av kildene som brukes der er en bok jeg nylig har skrevet om blant annet mytene rundt Hypatia og ødeleggelsen av biblioteket.
OK, håper dette ikke forsvinner i internettets sort hull;-)
Takk igjen.
SvarSlettFørst av alt, jeg vet neppe mer om dette enn de fleste. Jeg er ikke historiker og leser verken latin eller gresk, så mine kunnskaper (eller ”kunnskaper”?) om emnet stammer fra nåtidige kilder og stort sett fra nokså populære fremstillinger, Wikipedia og andre leksika blant dem. Mye har jeg dessuten lest i forbindelse med filmen.
Min anbefaling av Agora har lite eller ingenting med dens ”historiske korrekthet” å gjøre. Foruten at den er visuell fryd, gledet det meg at filmen iscenesetter og dramatiserer ideer; at den lar vitenskapelige og filosofiske spørsmål spille en så vidt sentral rolle -- vi ser ikke mange slike filmer. Videre likte jeg fremstillingen av Hypatia-karakteren og hennes envise jakt på sannhet som ikke kan avspores av annet enn døden. Og, når spørsmål om historisk korrekthet endelig dukker opp, så ligger min interesse mindre i den historiske empirien enn i de moralske og filosofiske spørsmålene dette virvler opp. En film som er ”basert på en sann historie” synes forpliktet av denne historiens sannhet. Men hvordan? Mange hisser seg opp over detaljer? Romerne hadde ikke slike hjelmer på den tiden, og slikt. Men romerne snakket ikke engelsk heller, og Hypatia så ikke slik ut og så videre. Hvor presist må gjengivelsen være for at filmen skal være historisk presis? Og hva betyr egentlig ”historisk presist” hvis det dreier seg om et oppdiktet univers? (Og i hvilken grad ER universet oppdiktet når det er basert på en sann historie? Og er dette at filmen kun er BASERT på en sann historie noe en regissør kan gjemme seg bak?) Mange av karakterene i filmen har eksistert i den forstand at det levde mennesker med slike navn i Alexandria på den tiden, men i hvilken grad dreier det seg om de ”samme” personene når all deres gjøren og laden, alle deres replikker og alle deres relasjoner seg imellom er diktning? Og så videre. -- Så det var egentlig en slags avsporing av meg å forsøke meg som historiker.
Dette er selvsagt ingen unnskyldning for slapp korrekturlesning. Å kalle de som rev murene rundt Serapistemepelt i 391 en kristen mobb var ganske enkelt en dårlig formulering. Det du skriver klinger kjent. Poenget mitt var at det var kristne -- var det ikke? -- som sto for eller fikk i oppdrag å stå for rivingen.
De to andre spørsmålene er verre å besvare. Da jeg skrev at senere kilder nevner at biblioteket var av omtrent samme omfang som før, så sikter jeg altså til før og etter Julius Cæsars invasjon av Alexandria. (Jeg ser at dette ikke var helt klart i min opprinnelige kommentar.) Jeg kan ikke huske hvor jeg har lest dette, men jeg registrerer det på Wikipedia føres, om ikke annet, en diskusjon av spørsmålet. De 30%'ene kan jeg heller ikke gjenfinne. Jeg tror ikke jeg tok dem ut av luften. Det var også andre biblioteker i Alexandria, som var viktige for byens renomé som vitenskapssentrum på den tiden. Kanskje har disse andre samlingene noe med dette tallet å gjøre?
Jeg skulle gjerne hatt din første lange kommentar. Men jeg antar det mye står å lese i boken din. Den ser for øvrig interessant ut.
Takk for det (om boken;-)
SvarSlettJa, for ordens skyld, det jeg er opptatt av her er ikke eventuelle feil i hjelmer og utseende (selv om det kan sies mye om det også, ikke minst den Talibanlignende fremstillingen av enkelte grupper).
I stedet er mitt anliggende forsterkningen av feil og fordommer rundt den angivelige krigen mellom tro og vitenskap. Hypatia-fortellingen og Biblioteket er blitt brukt ideologisk i så mange generasjoner (siden Gibbon) at det vi trenger nå ikke er enda en popularisering av fundamentale feil som etablerer og fremmer fiendebilder.
Filmen er bra et stykke på vei, men hovedhistorien er så misvisende at den ødelegger resten, sorry to say.
Jeg deler dette vitnesbyrdet til partnere som lider i forholdet sitt fordi det finnes en varig løsning.
SvarSlettMannen min forlot meg og våre 2 barn for en annen kvinne i 3 år. Jeg prøvde å være sterk bare for barna mine, men jeg kunne ikke kontrollere smertene som plager hjertet mitt. Jeg ble såret og forvirret. Jeg trengte hjelp, så jeg forsket litt på internett og kom over et nettsted der jeg så at Dr. DAWN ACUNA, en trylleformler, kan hjelpe til med å få elskere tilbake. Jeg tok kontakt med henne og hun ba en spesiell bønn og trollformler for meg. Til mine overraskelser kom mannen min hjem etter 3 dager. Det var slik vi ble gjenforent igjen og det var mye kjærlighet, glede og fred i familien.
Du kan også kontakte Dr. DAWN ACUNA for rask løsning.
1) Hvis du vil gjenforenes med kjæresten din.
2) Hvis du trenger fred/ glede/ lykke i ekteskapet ditt.
3) Hvis du ønsker å behandle infertilitet.
4) Hvis du ønsker å kurere noen form for sykdom, kreft/hiv/blokkrør/etc.
5) Hvis du ønsker å tiltrekke deg noen inn i livet ditt.
Whatsapp: +2348032246310
E-post: dawnacuna314@gmail.com