Gledelig gjensyn.

Ikaros. Tidskrift om människan och vetenskapen har eksistert siden 2004, først som vitenskapsbilag til ukeavisen Ny Tid og siden nummer 1/2010 som selvstendig tidsskrift. "Ikaros ges ut fyra gånger per år". Dette siste har vært en kilde bekymring. For i løpet av fjoråret lå nettsiden bortimot brakk; kun ett nummer publisert og dét altfor sent. Var tidsskriftet i vanskeligheter? Hadde man oppgitt nettpublisering? Da var det gledelig å kjenne pulsslag igjen her om dagen. Nettsidene har fått en real ansiktsløftning: ikke bare ser de bedre ut, de er også blitt lettere å bruke.

"Tidskriften Ikaros strävar efter att skapa ett forum för en analytisk och öppen diskussion kring den betydelse och den roll vetenskaperna har i vårt samhälle," og fyller med den ambisjonen et tomrom. De fleste populærvitenskapstidsskrifter (jeg kjenner) er rene informasjonsmagasiner. Ikaros har et mer kritisk-filosofisk tilsnitt, og er, meg bekjent, således unik i Norden.

Tidsskriftet ble stiftet ved det filosofiske institutet ved Universitetet i Åbo i Finland, der både redaktør og hele redaksjonsrådet stadig holder til. Instituttet er et internasjonalt anerkjent senter for Wittgenstein-inspirert filosofi. Men Ikaros er på ingen måte et menighetsblad. Ikke alle forfatterne er filosofer, og ikke alle filosofene er wittgensteinianere. "Ikaros vänder sig till en nyfiken, men inte nödvändigtvis akademisk läsekrets," som det står på nettsidene. Alle artiklene er lettleste og relativt korte (mellom to og fire boksider); de fleste lesverdige, perspetivrike og tankevekkende.

Ikaros er et tematidsskrift. Hvert nummer, ett tema. "Populärvetenskap", "Kognitiv psykologi", "Anti- och pseudovetenskap", "Vi och miljön - ett naturligt förhållande?", "Ekonomisk forskning och politik", "Krimilologi och rättsvetenskap" er noen av titlene. De tre siste bladene tar for seg "Ateism och religiösitet", "Hälsa" og sist "Finland, immigration och identitet". Det hadde vært flott å få disse bladene i papirformat -- de ser riktig lekre ut -- men tidsskriftet distribueres dessverre ikke i Norge. En god erstatning er nettsidenes rikholdige artikkel- og nummerarkiv. De tidligste utgavene er i sørgelig fragmentert tilstand, men de tre-fire siste årgangene finnes i komplette pdf-utgaver.