Kongen og flagget.

Vi er på påskeferie. I går kveld, før vi slukket lyset, snakket vi om Oslo; om hva byen, bydelen og gaten vår heter, og slike ting. Eldstedatteren vår er fascinert av kongen. Jeg vet ikke riktig hvorfor og hva som fascinerer, men vi går gjennom Slottsparken omtrent daglig på vei til og fra barnehagen, og noe av det hun snakker aller mest om, er kongeflagget på toppen av slottet. Så straks samtalen dreide inn på ting i byen, nevnte hun dette:

- Når kongen er hjemme, er flagget oppe. Og når flagget er nede får kongen gå ut.

Ja, hvorfor ikke? Om flagget er oppe fordi kongen er hjemme, eller om kongen er hjemme fordi flagget er oppe -- det er ikke innlysende, ikke for en toåring i alle fall. Tolking av signaler krever kunnskaper. Skal kongeflagget sammenlignes med røde og grønne trafikklys som styrer kongens bevegelser eller med blinklys som kongen bestemmer over? Begge deler er mulig, og uten en viss forståelse for vår kultur kan begge deler virke tilforlatelige. For innvidde er derimot det ene alternativet åpenbart absurd. (Det andre kanskje bare en pussig skikk -- "sånn er det bare her til lands" --, i likhet med selve monarkiet).