Arbeiderpartiet -- for avvikling av pelsdyrnæringen.

Norsk pelsnæring har lenge ønsket å fremstå som dyrevennlig. Forsøkene virker desperate -- ikke overraskende: vi snakker tross alt om dyr i trange nettingbur. (I et tidligere innlegg kritiserte jeg forsøkene og sådde dertil tvil om holdbarheten i en del distrikts- og næringspolitiske argumenter som Ja-siden også bringer til torgs.) Nå har Arbeiderpartiet sikret regjeringsflertall for en avvikling av næringen. Noen -- 1 -- reagerer dermed som var pelsavlere en urettmessig forfulgt minoritet. Andre -- 2 -- forsøker å spille ut kortet om at ting er så mye bedre i Norge enn andre steder.

1) "Det første som slår meg," sier Olav Haugen, leder av Fjordane pelsdyrlag, "er at Ap ikkje har eit einasete fagleg grunnlag for å gå inn for noko slikt. Dette er eit vedtak fatta heilt ut av det blå." Ja, og det er "veldig spesielt av eit seriøst parti som eg trudde Arbeidarpartiet var," fortsetter Finn Årdal, pelsavler i samme fylke. "Dei presterer å avvikle ei lovleg næring berre basert på ein kampanje på nokre aksjonistar som har brote seg inn på farmane kring om."

For det første er det misvisende å snakke om å avvikle en lovlig næring. Vedtaket er sterkere enn som så. Forslaget er å endre lovverket slik at næringen blir forbudt. For det andre: Selv om det kun er "nokre" aksjonister, så tyder spørreundersøkelser på at Norges befolkning støtter vedtaket. (Andre resultater finnes.) Og, for det tredje: Man kan muligens kalle vedtaket en smule overraskende -- Ap har vært frem og tilbake i dette spørsmålet -- men ut av det blå kom det ikke. Pelsnæringen har vært under konstant og økende press i det siste, også fra Ap-hold, og dét primært nettopp av dyrefaglige grunner.

2) "Vi har de strengeste retningslinjene i hele verden når det kommer til pelsdyrhold," fastslår pelsfarmer Odd Einar Friheim i Trøndelag. "Etterspørselen av pels vil ikke krympe selv om pelsdyrnæringen i Norge legges ned. Den eneste forskjellen blir at pelsene blir produsert andre steder i verden hvor ordet 'dyrevelferd' ikke engang finnes i fremmedordboka."

Ting kan naturligvis være bedre i Norge enn mange andre steder. Men er virkelig norske nettingbur mer dyrevennlige enn andre? Og hvorfor er dette (det at tilstanden er enda verre andre steder) et argument for å fortsette produksjonen her? Jo, fordi etterspørselen kommer til å være konstant... Men hvordan vet han dette? Er han synsk? Og er poenget at norske pelsdyroppdrettere skal forsøke å utkonkurrere sine fæle utenlandske kolleger på det frie markedet? Da ville det kanskje være mer fornuftig å forsøke politisk påvirkning i land som Kina? -- omtrent slik dyreaktivister har påvirket norske politikere? -- og omtrent (bare med stikk motsatt hensikt, naturligvis) slik norsk pelsdyrnæring allerede har brukt store ressurser for å påvirke synet på pels i Kina, der lokal produksjon nå er i ferd med å vokse frem? Ofte er den mest effektive måten å få andre med seg å gå foran og vise vei. For å hindre at pelsdyrhold blomstrer opp rundt omkring, er trolig det beste Norge kan gjøre å forby sin egen næring og forklare hvorfor.

At Senterpartiet vil forsvare pels med nebb og klør er ingen overraskelse. Men nå som Ap og SV danner flertall på motsatt side, er det lov å håpe at alle taktiske hensyn til den såkalte "regjeringskabalen" må vike for sunn fornuft og moralsk ansvarlighet i kommende regjeringsmøter -- eller i det minste at flertallet vinner basketaket.