"Anders Behring Breivik mener sakkyndigrapporten er full av feil. Men han har ennå ikke gjort seg opp en mening om egen tilregnelighet," sier hans forsvarer Geir Lippestad.
Hvorfor nøler han? Hva er det mannen er usikker på? Hvorvidt han selv mener at han er tilregnelig eller ikke? Er han usikker på om folk bør lytte når han snakker og ta det han sier på alvor, eller om retten av hensyn til hans eget beste snarere burde gi ham taleforbud? Hvordan undersøker han saken? Ved introspeksjon? Skuer mannen innover i håp om å avklare hvorvidt han virkelig mener det han sier og gjør, eller om alt sammen bare er produkter av et meningsløst indre kaos?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar