mandag 27. februar 2012

Dyrene og Holocaust, igjen. Denne gangen også Heidegger.

I løpet av helgen leste jeg Martin Cohens Philosophical Tales. Kapitlet om Martin Heidegger slutter med følgende ord.
After the war, Heidegger made only one statement referring to the Holocaust. He equated it with the mechanization of the food industry, saying that “in essence” that was “no different than the production of corpses in the gas chambers and death camps.” Both, he suggests, are examples of “nihilism.”
Cohen liker, som undertittelen på boken antyder, å "avsløre" filosofene, og denne kommentaren må kanskje sees i den sammenhengen. Misforstå meg ikke: Jeg betviler ikke sannhetsgehalten i det Cohen skriver; det stemmer sikkert at Heidegger nevnte Holocaust offentlig kun én gang og da i samme åndedrag som mekaniseringen av moderne matindustri. Martin Heidegger var som kjent medlem av NSDAP i tolv år, fra 1933 til partiets oppløsning ved krigens slutt. Mye tyder på at han var overbevist nazist (skjønt neppe på rasemessig grunnlag); han sa en rekke rystende ting om Hitler, krig og demokrati i sitt år som rektor ved Marburg-universitetet; og han nøt både økonomiske og akademiske fordeler av sitt medløperi. Det "alle" ventet -- i alle fall ønsket -- å høre etter krigen var derfor en angrende synder; man ventet å høre Heidegger oppriktig beklage egne utsagn og uforbeholdent fordømme alle grusomhetene begått av hans politiske venner. Heidegger forble i stedet taus, og den ene gangen han åpnet munnen valgte han altså å se dødsleirene som ett blant mange uheldige uttrykk for den moderne nihilismen. Cohen antyder -- og jeg er enig i -- at dette var feil type kritikk av Holocaust fra Heideggers munn.

Men mange mener at det å sammenligne Holocaust med moderne dyrehold i seg selv er et mistak; man mener at sammenligningen på den ene siden underdriver ondskapen i nazismen, og på den andre overdriver ondskapen i moderne dyrehold.
I den grad denne oppfatningen skjuler seg i Cohens ord om Heidegger, tror jeg han tar feil. Sammenligningen kan utvilsomt være moralsk usmakelig, men Holocaust og moderne dyrehold er neppe per definisjon usammenlignbare størrelser. Dette har jeg skrevet om før (her, her og her). Alt avhenger av hvilke likheter man finner, hva man ønsker å oppnå med å påpeke disse likhetene og hvordan dette gjøres. Jeg kjenner Heideggers uttalelser kun fra Cohens beskrivelse, men slik Cohen refererer dem finner jeg uttalelsene problematiske på alle tre punkter. Men hvis (jeg understreker hvis) Cohen antyder at dette måtte bli resultatet ettersom det var århundrets verste folkemord og moderne matindustri han sammenlignet, er jeg ikke overbevist. For det første, Heidegger er jo slett ikke alene i dette landskapet. Tvert imot er det nokså vanlig, selv blant ofre for Holocaust, å sammenligne nazistenes behandling av jøder og sigøynere med behandlingen av dyr ("De behandlet oss som dyr!"). For det andre er jeg av den oppfatningen at det må kunne la seg gjøre å påpeke de samme likhetene også når målet er å uttrykke sin avsky mot behandlingen av dyr i moderne landbruk, uten at dette automatisk blir en fornærmelse mot nazismens ofre. Men for å unngå denne fallgruven må man selvsagt være klar over at faren finnes.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar