Det er bemerkelsesverdig hvor ofte sammenligningen mellom Holocaust og moderne dyrefabrikker dukker opp. Et søk på "Animal holocaust" i Google, gir nærmere to millioner treff. Mange kjenner behov for å trekke slike linjer. De vet ingen bedre måter å uttrykke sin forferdelse på. Andre finner sammenligningen utidig.
Se filmene Meet your Meat og Nuit et brouillard og spør deg selv hva du syns. Kaster filmene lys over hverandre? Er sammenligningen mulig -- og moralsk akseptabel? Spør deg også om det rimeligere, som mange Holocaust-ofre har gjort, å sammenligne Auschwitz med en dyrefabrikk enn, som mange dyrevernere gjør, å sammenligne moderne dyrehold med Auschwitz. Men hvis Auschwitz minner om moderne fabrikkdyrehold, minner vel dyrefabrikkene også om Auschwitz, eller...?
Spiller det en rolle hvilken film du begynner med? Og bør rekkefølgen få innvirke på din moralske reaksjon? Hvis du først tenker på Holocaust er du kanskje mindre stemt for å bli beveget av Meet your Meat? Er det i orden? Hvorfor (ikke)? Hva om du snur rekkefølgen? Kanskje rekkefølgen er likegyldig (for deg)?
Er reaksjonen den samme? Eller lik? Reagerer du med vantro? Spør du hvordan slikt er mulig? Hvordan folk kan finne på å gjøre slike ting? Eksemplene er verken identiske eller like i alle moralsk relevante henseender, men jeg spør: Du finner dem kanskje -- jeg håper det -- like i følgende betydning: At det du får se er (for å sitere åpningen av Meet your Meat) "beyond your worst nightmare"?
Spiller det en rolle hvilken film du begynner med? Og bør rekkefølgen få innvirke på din moralske reaksjon? Hvis du først tenker på Holocaust er du kanskje mindre stemt for å bli beveget av Meet your Meat? Er det i orden? Hvorfor (ikke)? Hva om du snur rekkefølgen? Kanskje rekkefølgen er likegyldig (for deg)?
Er reaksjonen den samme? Eller lik? Reagerer du med vantro? Spør du hvordan slikt er mulig? Hvordan folk kan finne på å gjøre slike ting? Eksemplene er verken identiske eller like i alle moralsk relevante henseender, men jeg spør: Du finner dem kanskje -- jeg håper det -- like i følgende betydning: At det du får se er (for å sitere åpningen av Meet your Meat) "beyond your worst nightmare"?
Eksperimentet kunne kanskje også gjennomføres ved en krysslesing av Jonathan Safran Foers bok "Eating Animals" og "Hvis dette er et menneske" av Primo Levi.
SvarSlettSjokkerende filmer begge to. Nå kan man innrømme at slik behandling av dyrene ikke er lovlig i Norge, men vi aler også opp dyr for å spise dem.
SvarSlettHva er din ideelle verden? Alle husdyr er nå blitt så tilpasset bondelivet at de ikke vil overleve i naturen. De vil dø ut bortsett fra de som måtte være i dyrehager. Er det en bedre løsning, eller har du andre tanker?
At dyr kan behandles bedre, selv i mønsterbruk i Norge, kan ikke diskuteres. Det ville vært hyggeligere for bøndene også og vi har fint råd til å betale mer for maten. Men er det nok?
Jeg skrev dette innlegget for å diskutere sammenligningen mellom moderne industrielt dyrehold og Holocaust. Jeg er en av dem som av og til -- både når jeg tenker på moderne (mis)bruk av dyr og når jeg tenker på Holocaust -- opplever denne sammenligningen påtrengende. Det finnes ganske mye litteratur om det, som jeg synes er interessant. (Noe bloggen så langt reflekterer med stor tydelighet.)
SvarSlettSammenligningen setter igang mange spørsmål av moralsk karakter: hva er et menneske, hva er et dyr og hva er den relative verdien dem imellom... Og man (i alle fall jeg) sliter med indre uenighet. Jeg har på en gang lyst til å si at Holocaust var en historisk unik hendelse, som ikke kan sammenlignes med noe som helst; at Holocaust var langt verre fordi at ofrene her var mennesker og ikke dyr; og at moderne industrielt dyrehold er like grotesk og motbydelig.
Visste du forøvrig at det finnes stort sett bare to typer høns idag, verpehøns og broilere? Begge er genetisk uniforme så å si over hele kloden, og deres arvemateriale er patentert av amerikanske selskaper. Det siste gjelder også kalkun. Disse kalkunene og broilerne er avlet frem slik at kjøttet vokser altfor raskt for skjellettet deres. I USA får broilere leve fra seks til åtte uker. Da kan mange av dem ikke så mye som stå på egne bein. Slaktingen blir omtalt som eutanasi! Disse artene er (som du sier) ikke skikket til et liv utenfor landbruket -- spørsmålet er om de er skikket til liv i det hele tatt...
Selvsagt kan man behandle slike fugler bedre også. Men det har også vært hevdet at deres lidelse ikke primært ligger i omgivelsene, men i genene. Det samme sies om noen storfearter, som for eksempel belgisk blå. Om disse burde få dø ut? Jeg ville ikke synes det var en katastrofe. På spørsmålet om vi burde gjeninnføre de opprinnelige naturlige artene, som stadig finnes rundt om kring, tror jeg mitt første svar ville være: gjeninnføre dem i hva? I industrielt landbruk? Over hodet ikke.
Jeg tilhører ikke dem som er imot ethvert dyrehold. Og jeg er ikke sikker på om jeg er imot kjøtteting heller; men for egen del vil jeg si at jeg ikke ville begynne å ete kjøtt bare dyrene fikk leve bedre liv, like lite som jeg i dag eter vilt. Min vegetarianisme er ikke betinget av noe som helst; den reflekterer snarere mitt forhold til dyr. ("Dyr er noe jeg ikke spiser!")
Jeg er ikke av den misjonerende typen, og har aldri agitert for vegetarianisme offentlig (ei heller privat). Jeg synes heller ikke jeg kan gjøre det, altså gå ut og hevde at det er galt å ete kjøtt. Det jeg kan gjøre, er å vise frem hva slags vegetarianer jeg er -- at min avholdenhet fra å spise kjøtt er et uttrykk for mitt forhold til dyr, min kjærlighet til dem, kanskje -- både i skrift, som her på bloggen, og i mine handlinger, så andre kan se.
Skjønt, kanskje jeg lurer meg selv. For når jeg tenker etter, er jeg nok av den oppfatningen at verden hadde vært langt vakrere hvis folk var vegetarianere.
SvarSlettHva om man klarte å dyrke kjøtt i laboratoriet uten dyr. Ville det vært greit? Ville du da spist kjøtt?
SvarSlettTja...
SvarSlettDu presser meg...
Spørsmålet er interessant. Slikt kjøtt kan jeg ikke påberope meg noen relasjon til; kjøttet stammer ikke fra dyr jeg heller ser levende enn døde; det stammer ikke fra dyr i det hele tatt -- så poenget om ikke å spise kjøtt (som, når du presenterer meg for dette scenariet, må omformuleres til å være en motstand mot å spise DYR) må bortfalle.
Jeg har hørt slik produksjon foreslått. Jeg aner ikke hvor realistisk det er, men det ville utvilsom være positivt i visse henseender. Dyrevelferdsmessig. Resursmessig, skjønt dette har flere sider (http://www.monbiot.com/archives/2010/09/07/strong-meat/).
I andre henseender virker tanken mindre forlokkende (i alle fall for meg). Helt klart, mine innvendinger -- de jeg mått ha -- mot at ANDRE spiser kjøtt ville undergraves av et slikt produkt. Kjøtt i denne betydningen -- altså ikke dyr men et kunstprodukt -- kan jeg ikke se noen alvorlige betenkeligheter ved. Men jeg har verken tenkt så mye over det eller lest noe særlig om det. Kanskje det kan reises motforestillinger á la dem mot genmodifisert mat?
På spørsmålet om jeg, vh, ville spise slik mat -- neppe. Jeg har aldri savnet kjøtt, så jeg ser ikke behovet. Industriell mat er jeg i det hele tatt skeptisk til. Og for å være helt ærlig, tanken på dette kjøttet vekker en ubestemmelig, men nokså sterk vemmelse hos meg.
Lenken skulle se slik ut.
SvarSlett