Nylig kunne vi i Oslo se en plakatreklame for Heinz ketchup. "Ekte smak. Bare naturlige ingredienser" sto det.
Vi er opplært til å være kritisk til reklame. Reklame er ikke opplysning, men salgsfremstøt. Reklame er manipulasjon. Målet er ikke å åpne våre øyne, men vår lommebok. Likevel kan reklameteksten ved første øyekast virke tilforlatelig. Ketchupen er sikkert fremstilt av naturlige tomater, naturlig salt, naturlig krydder, og så videre. Men hva med eddiken? All ketchup inneholder eddik. Er eddik naturlig? Vi verken plukker eller sanker eddik; det er noe vi lager. Formodentlig er eddiken i sin tur fremstilt av naturlige ingredienser og på den måten naturlig -- akkurat slik ketchupen er...
På dette tidspunktet begynner fotfestet å glippe. Er ikke alt naturlig på denne måten? Tenk på alle e-stoffene som vi ellers finner i mange matvarer. De regnes neppe som naturlige ingredienser -- de er tross alt kjemisk fremstilt (eller isolert) i laboratorier -- men også de er vel til sjuende og sist fremstilt av naturlige stoffer? Hvor skulle den kjemiske industrien ellers hente sine råvarer fra? Undersøker vi grundig nok, finner vi alltid (genuint) naturlige byggesteiner i første ledd. Så, hvis vi undersøker grundig nok, oppdager vi altså at det kun finnes naturlige ting her i verden? Neppe. Ikke bare strider konklusjonen mot enhver intuisjon, den strider mot enhver fornuft. Den er neppe meningsfull engang. For hvis allting er naturlig og ingenting unaturlig, har ordene tapt alt innhold.
Så hvor etterlater dette oss? I en tilstand av mild forvirring, men en produktiv sådan. Vi ser at spørsmålet om hva som er natrulig og ei ikke (utelukkende) er et empirisk spørsmål, men i stor grad et spørsmål av filosofisk -- det vil i denne sammenhengen si, konseptuell -- karakter. Alt som gjenstår er en filosofisk undersøkelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar