Filosofiske selskapsleker.

En gang ble min far, legen, spurt i festlig lag av en kollega, om hvilket organ som var det viktigste, hjertet eller hjernen. Han svarte: tykktarmen (eller noe i den stilen). Man kan leve uten både hjerte og hjerne, bryter tykktarmen sammen finnes ingen nåde.

Ok. Pappa hadde kanskje ikke sans for spørsmålet; han fant det kanskje en smule høyttravende og (filosofisk) tendensiøst, men han hadde også et viktigere poeng med svaret. Han viste at spørsmål alltid ”kommer fra et sted”. De stilles med et mål eller problem for øyet; i dette tilfellet et moralsk mål, kanskje, kanskje underbygget av det filosofisk-symbolske skillet mellom følelser og fornuft som gjerne knyttes metaforisk til henholdsvis hjerte og hjerne. Pappa ønsket å påpeke dette, den forskyvningen i begrepsbruken, fra anatomi til symbolikk, og samtidig bryte igjennom den litt tøvete selskapsleken ved å nedsette andre krav til viktighet: rent medisinske.

En annen selskapslek er følgende. Noen spør etter den viktigste skapningen i verden. Diskusjonen går livlig rundt bordet, skjønt måten spørsmålet stilles på alltid synes å implisere at det endelige svaret må være mennesket. Partydreperen i meg vil si følgende. Hvorfor spør du? Hva tenker du på når du spør? Hva er det du stusser over? Hva ønsker du å få klarhet i? Hva mener du med "viktigst" – og for hvem? For å kunne gi et fornuftig svar må vi forstå spørsmålet. Ulike spørsmål krever ulike svar.

Da Darwin gikk i land i Amerika og spaserte inn i Amazonas for første gang, undret han seg over Guds forhold til biller, og antydet at billene måtte nyte en spesiell status i Guds verk, ettersom han hadde skapt tusenvis av billearter, langt flere enn pattedyr.

Midd er et mulig svar, hvis spørsmålet er hvem som er viktigst for Livet på kloden. Vi kjenner midd som skadedyr på potteplanter, og at deres avføring forårsaker astma, men de gjør langt mer enn som så. (Ja, dette er omtrentlig. Det finnes mange typer midd, ikke alle gjør samme jobb.) De lever på huden til alle pattedyr – også vår – og rydder unna døde hudceller; men det som gjør dem til en kandidat til tittelen ”viktigste dyr i skaperverket” er deres arbeid i jorden. Vi har en tendens til å tenke på jorden som passivt medium for planter, men jorden lever. Hvis midden døde ut derimot, ville jorden også dø. Som paleontologen Richard Fortey uttrykker det: ”Alas for the world if the mites and their diminutive allies failed to prosper!”

En tredje mulighet er å si at problemstillingen vitner om manglende forståelse for kompleksiteten i naturen. Ingen art lever alene. Alle inngår i økosystemer. Noen økosystemer er tettere sammenvevd enn andre. Når en art forsvinner, kan en hel rekke andre arter følge etter og hele økosystemet bryte sammen. Men det kan være umulig å si hvilke arter som holder systemet oppe før det er for sent, og hvilke som kan falle fra uten ringvirkninger. Generelt er det artene langt nede i næringskjeden som bærer den tyngste byrden. Mennesket står som kjent på toppen.

Hvis svaret er mennesker, er kanskje spørsmålet hvem vi finner viktigst?