lørdag 20. august 2011

Hva skal du stemme i høst?

NRK gir deg svaret. Du må bare først oppgi hvilket parti du tenker å stemme på og deretter besvare 27 enkle lokalpolitiske spørsmål. Med andre ord: Alt du behøver å gjøre er å krysse av på et spørreskjema og -- vips! -- valgomaten gir deg ikke bare et tallfestet svar på hvor godt dine meninger stemmer overens med politikken til "ditt" parti, valgomaten har til og med regnet ut for deg hvilket parti du egentlig bør stemme på i lokalvalget til høsten.

Dette er absurd.

Jeg vil nødig virke humørløs. Jeg ser komikken i dette, jeg gjør det -- likevel greier jeg ikke å la saken ligge. Ikke fordi jeg personlig ble fornærmet av resultatet (mine svar samsvarte hele 85% "mitt" parti, så -- puh! -- jeg slipper heldigvis å tenke mer på saken), men fordi det er noe schizofrent ved NRKs dekning av denne valgomaten. Valgomaten kan umulig være ment som et reelt politisk hjelpemiddel fra NRKs side; den skal neppe tas på alvor. På den andre siden har vi kveldens Dagsrevy-sending som brukte flere minutter på fenomenet. Innslaget lot en rekke velgere ta testen. Flere endte naturligvis opp med overraskende anbefalinger. Spørsmålet var om dette resultatet ville påvirke dem ved det kommende valget! Hva var poenget? Å undersøke i hvilken grad norske velgere tar slikt tull på alvor? Eller å dumme ut de som eventuelt måtte gjøre det? Eller avslørte reportasjen rett og slett at visse NRK-journalister selv tar valgomaten en smule alvorlig? Ikke vet jeg.

Uansett, her er et tips: Skulle du gi valgomaten en sjanse og få bekreftelse, som meg -- vel og bra; men skulle du bli misfornøyd med resultatet, kan du jo alltids ta testen en gang til. Bare du er villig til å endre dine meninger om visse ting får du nok den anbefalingen du ønsker.

4 kommentarer:

  1. Tanken på at man kan "regne ut" hvilket parti man bør stemme på, er absurd. Politikk er ikke matematikk! Det er noe av grunnen til at jeg, selv om jeg ikke tar valgomaten helt alvorlig, ikke greier å la være å bry meg. I tillegg er jeg skeptisk til spørreundersøkelser av denne typen, for ikke å snakke om medias bruk av slike undersøkelser.

    Skepsisen er ikke inngrodd uvilje fra min side, tror jeg: Avkrysningsskjemaer er notorisk upresise. Ofte er det vanskelig å tolke spørsmålene. Like ofte kreves det innsats for å tolke svarene riktig -- og tolkning er det jo slett ikke snakk om når en valgomat gjør jobben.

    Ett av utsagnene vi blir bedt om å ta stilling til er det følgende: «Muslimske privatskoler bør ikke få lov til å etablere seg i Oslo». Hva mener jeg om det? I utgangspunktet er jeg skeptisk til privatskoler, så jeg er kanskje "Helt enig"; men dét svaret vil antakelig tolkes som islamskepsis (i og med at det spørres om muslimske og ikke private skoler generelt) og trolig føre meg i retning av feil parti, så nei. Dessuten mener jeg jo at det bør være likhet for loven. Så lenge kristne får lov til å drive privatskoler i Oslo, bør muslimer få samme mulighet. Altså svarer jeg: "Delvis uenig", og forsøker i oppfølgingsspørsmålet å presisere hva jeg mener ved å krysse av for at dette (bare) er "Litt viktig" for meg. Men hva oppnår jeg egentlig med dét? Blir mine tanker klarere på den måten? Jeg er nemlig usikker på om oppfølgingsspørsmålet peker tilbake på det opprinnelige spørsmålet eller tilbake på mitt første svar. «Stortinget bør tvinge frem flere kommunesammenslåinger». Jeg sa meg "Svært uenig" i dette, og krysset deretter av for "Svært viktig" -- men hva er det jeg sier da? Sier jeg at det er svært viktig for meg at Stortinget tvinger frem slike sammenslåinger, eller sier jeg at jeg mener at dette er et svært viktig spørsmål? Ikke vet jeg. Kanskje vet ikke de som har laget spørsmålene det heller -- valgomaten vet det i alle fall ikke.

    SvarSlett
  2. Jeg synes dette er en fascinerende måte for folk å få klarhet i hva de mener. Faktum er at folk flest ikke har peiling på hva de forskjellige partiene står for, eller hva slags implikasjoner det enkelte partis politikk vil ha for dem som velgere. Det beste hadde vært om hver enkelt velgers stemme ble spyttet ut av en mer sofistikert valgomat, der man også åpnet for mer følelsesmessige aspekter. Det hadde vært et stort fremskritt fra dagens ordning, der alt for mange stemmer på det samme som familiemedlemmer eller venner, uten å vite hva stemmen faktisk innebærer.

    SvarSlett
  3. Hei, og takk.

    En mer sofistikert valgomat hadde utvilsomt vært bedre -- slik sofistikerte spørreundersøkelser alltid er å foretrekke fremfor forenklende --, men dette er neppe løsningen på det "[f]aktum ... at folk flest ikke har peiling på hva de forskjellige partiene står for, eller hva slags implikasjoner det enkelte partis politikk vil ha for dem som velgere".

    Jeg har flere ting å si til dette. For det første: er dette et faktum? Jeg vet ikke. Det andre er at valgordningen ikke bare -- kanskje ikke primært engang -- er en måte velgerne kan hegne om sine egne interesser på. Vår stemme påvirker ikke bare hvilke implikasjoner politikken får for oss, den gir oss også muligheten til å si vår mening om hvordan samfunnet bør styres. (Jeg vet ikke om dette er hva du mener, men jeg tror dette er hva du sier.) Min tredje kommentar er en forlengelse av nummer to. Å si sin mening i politiske spørsmål kan ikke være bare å avgi en stemme nå og da. Først må man ha en mening å si. Jeg ser ikke hvordan en valgomat kan gi oss det. (Er det ikke noe pussig ved tanken om at vi selv ikke aner hva vi mener, men at en datamaskin faktisk vet det?)

    Det beste, tror jeg, hadde vært om "folk flest" tenkte gjennom ting -- både enkeltsaker med direkte implikasjoner for dem selv og de større ideologiske spørsmålene --, og gjorde sine meninger klare for seg selv.
    Men dette er kanskje å håpe på en mer sofistikert velgermasse, og det er neppe særlig fruktbart det heller.

    Nå vil jeg ikke si at en valgomat umulig kan være et nyttig verktøy. Jeg kan tenke meg at en person som alltid har stemt det samme som familiemedlemmer eller venner, tar testen og får anbefalt et helt annet parti. Hvis vedkommende gjør som automaten befaler ved neste valg, har demokratiet neppe tjent noe på det. Men hvis vedkommende bruker dette resultatet til å sette seg inn politikken og hva de ulike partiene står for og stemmer på grunnlag av dét, da har valgomaten gjort en forskjell. Men altså: ikke fordi den har fortalt ham hva han egentlig mener, men fordi den har tvunget ham til faktisk å skaffe seg en mening.

    SvarSlett
  4. Jeg deler dette vitnesbyrdet til partnere som lider i forholdet sitt fordi det finnes en varig løsning.

    Mannen min forlot meg og våre 2 barn for en annen kvinne i 3 år. Jeg prøvde å være sterk bare for barna mine, men jeg kunne ikke kontrollere smertene som plager hjertet mitt. Jeg ble såret og forvirret. Jeg trengte hjelp, så jeg forsket litt på internett og kom over et nettsted der jeg så at Dr. DAWN ACUNA, en trylleformler, kan hjelpe til med å få elskere tilbake. Jeg tok kontakt med henne og hun ba en spesiell bønn og trollformler for meg. Til mine overraskelser kom mannen min hjem etter 3 dager. Det var slik vi ble gjenforent igjen og det var mye kjærlighet, glede og fred i familien.

    Du kan også kontakte Dr. DAWN ACUNA for rask løsning.
    1) Hvis du vil gjenforenes med kjæresten din.
    2) Hvis du trenger fred/ glede/ lykke i ekteskapet ditt.
    3) Hvis du ønsker å behandle infertilitet.
    4) Hvis du ønsker å kurere noen form for sykdom, kreft/hiv/blokkrør/etc.
    5) Hvis du ønsker å tiltrekke deg noen inn i livet ditt.
    Whatsapp: +2348032246310
    E-post: dawnacuna314@gmail.com

    SvarSlett