After Romulus.

Raimond Gaita har kommet med ny bok. Jeg har alt skaffet Kindle-utgaven. Gaita er filosof og forfatter og det man i Australia kaller a public intellectual. Hans akademiske hovedverk er avhandlingen Good and Evil. For den opplyste allmennheten har han skrevet A Common Humanity, og en av mine absolutte favoritter i kategorien, The Philosopher's Dog, med filosofiske refleksjoner over mennesker og dyr og vår felles creatureliness.

I 1998 kom boken Romulus, My Father ut, et av de flotteste farsportretter jeg kjenner. På enkelt og rørende vis beskriver boken hvordan en omtenksom, ærlig og dypt moralsk far lærer sin sønn betydningen av å leve et anstendig liv. Raimond Gaita har selv kalt boken en moderne tragedie; jeg tror han mener: en moderne variant av de antikke tragediene der karakterene herjes med av livets store krefter. Som det står på vaskeseddelen (forandret og bare omtrentlig oversatt av meg): "Dette er en fortelling om lidenskap, om kjærlighet og ekteskap, om vennskap, lojalitet og svik. Det er en fortelling om karakterstyrke og moral, om gleden av og verdigheten ved godt arbeid. Og det er en rystende fortelling om lidelse, galskap, selvdestruktivitet og død." Men Gaita er ikke bare tragediedikter; han er filosofiprofessor. Ikke bare er beskrivelsene hans dyptloddende, han er også i stand til å si meningsfulle ting om dette dypet -- og han fletter nivåene sammen på en helt uanstrengt måte.

Boken ble en umiddelbar klassiker. Den har mottatt flere priser og stått på pensumlistene til australsk skoleungdom siden. For fire år siden kom filmen. Også den har fått flere -- etter min mening -- velfortjente utmerkelser.

After Romulus er, som tittelen antyder, en slags oppfølger. Den består av seks essays. Alle kretser omkring boken, skrivingen og filmen, og diskuterer blant annet forholdet mellom bok og film og mellom fakta og fiksjon i lys av begrepene sannhet og sannferdighet. Noen av essayene tar opp igjen og utdyper temaer fra den første boken, som "the philosophies that underpinned his father's relationship to the world" og forfatterens eget forhold "to the desolate beauty of the central Victorian landscape," og andre tråkker opp nye stier. Ikke minst: i denne boken reflekterer Raimond Gaita mer over sin mors triste skjebne. Her er et radiointervju med forfatteren i anledning den nye boken.