Overraskelse!

Ludwig Wittgenstein sa en gang at et dønn seriøst filosofisk verk kunne bestå utelukkende av vitser. Nylig hørte jeg et radioprogram om humor, og det var omtrent dét jeg tenkte; at filosofi og vitser har visse trekk til felles. Begge utfordrer våre forventninger. Ofte er poenget overraskende.

En mann kommer inn på en bar med en frosk på hodet.
Bartenderen: "Hva i alle dager er det der?!"
Frosken svarer: "Har ingen anelse. Det begynte i går som en kvise på rompa!"

Forløsningen ligger i det uventede perspektivet. Alle tror vitsen skal handle om en mann med en ekkel utvekst på hodet -- i stedet snakker vi om en uheldig frosk med kvise bak. Våre forventninger imploderer. Det er dét vi ler av. Filosofisk innsikt har ofte samme struktur. Vi står fast. Vi kan ikke orientere oss. Da kan løsningen være å innse at vi ikke kommer noen vei -- ja, at problemene oppstår -- fordi vi så gjerne vil betrakte ting på ett bestemt vis. Ser vi tingene på denne måten i stedet, går vanskelighetene i oppløsning.

Elizabeth Anscombe sa en gang til Wittgenstein at vi lett kan forstå hvorfor folk før i tiden trodde solen måtte gå rundt jorden.
"Virkelig," svarte Wittgenstein. "Hvorfor?"
"Fordi det ser slik ut."
"Men hvordan ville det sett ut dersom jorden gikk rundt solen?"