Urørt natur.

John Passmore definerte natur som det som verken i seg selv eller i sin opprinnelse er menneskelig. Robert Goodin strammet definisjonen av natur ytterligere inn: til kun å gjelde de delene av omgivelsene som er upåvirket av mennesker. Altså "urørt natur" i en streng forstand. Jeg er skeptisk. Motsetningsparet natur og kultur har vi god bruk for når vi tenker, men denne definisjonen virker urealistisk renskåren. Selv om også idealistiske motsetninger kan virke oppklarende i visse sammenhenger, har denne beskrivelsen av skillet natur/kultur motsatt virkning -- og ikke minst: miljøpolitisk sett virker denne begrepsbruken strategisk uklok. Kate Soper diskuterer definisjonene i sin bok What Is Nature:

[F]or the most part, when "nature" is used of the non-human, it is in a rahter more concreat sense to refer to that part of the environment which we have had no hand in creating. It is used empirically to mark off that part of the material world that is given prior to any human activity, from which is humanly shaped or contrived.

Passmore himself admits that this is to use the term in one of its narrower senses; yet it is also, I think, to use it in the sense which corresponds most closely to ordinary intuitions about its essential meaning. The idea of "nature" as that which we are not, which we are external to, which ceases to be fully "natural" once we have mixed our labour with it, or which we have destroyed by our interventions… (s. 16)

Man kan stille spørsmål til nesten alle ordene i en påstand om at natur er det som er upåvirket av mennesker. Hva menes med mennesker? Teller våre fjerne forfedre? Når ble mennesker mennesker? Hva menes med upåvirket? Mennesker finnes i dag over hele kloden. Men den mest populære oppfatningen er at vi alle stammer fra Afrika. Det betyr at mennesker (i alle fall "mennesker") må ha vandret over hele kloden. Og det ligger knokkelhauger etter "oss" overalt. Hvem kan si hvilken innvirkning dette har hatt? Noen innvirkning må det opplagt ha hatt -- hvert eneste nedhogde tre får jo noe å si -- kanskje også stor: hele økosystemer er kanskje endret, hvilket vil si at det vi i dag oppfatter som uberørt natur i løpet av historien er (sterkt) påvirket av menneskelig aktivitet.

Selv om vi skyver disse -- ja, historiske -- uklarhetene til side, og konsentrerer oss om verden av idag, er det et spørsmål om ikke realitetene er i ferd med å ete opp mulighetene for den definisjonen av begrepene natur og kultur som Passmore og Goodin tar til orde for. Tatt i betraktning den enorme påvirkningen vi (vestlige) mennesker har hatt på verden de seneste tre hundre årene, finnes det overhodet noe i våre omgivelser som er upåvirket i strengeste forstand? Tenk på luftforurensningen. Eller tenk på den globale oppvarmingen, som jo nettopp er global. Hvis påstandene om global oppvarming er riktig, finnes det neppe noe i våre omgivelser (environment) -- enten det er til lands, til vanns eller i lufta -- som kan beskrives på den måten. Ingenting -- ikke engang det innerste av Antarktis, de øverste lag av atmosfæren eller havdypet -- er lenger helt uberørt av menneskelig aktivitet! I følge Passmores, og i enda sterkere grad i følge Goodins, definisjon av natur, har altså mennesket ikke bare grepet inn i, forandret, delt opp og forminsket, men rett og slett utslettet naturen! Konklusjonen er med andre ord at naturen er en saga blott og at jordkloden ikke er annet enn et lappeteppe av ulike kulturlandskaper.

Foruten å være filosofisk uklar, er derfor denne definisjonen av "urørt natur" et miljøpolitisk uklok valg. Definisjonen umuliggjør all kritikk av naturinngrep. (Det er i alle fall mulig å stille det spørsmålet, for innebærer ikke definisjonen at natur ikke lenger finnes?) Man kan nok kritisere flathogst og byggeprosjekter på andre måter -- slik man kritiserer manglende vedlikehold av bygatene, kanskje --, men ikke fordi de er inngrep i sårbar natur. Og det er jo dét miljøbevegelsen ønsker å si.