Jeg oppdaget i går at jeg har publisert 99 innlegg på bloggen. Dette er nummer 100. (Bloggen nærmer seg dessuten ettårsdagen: premieren var 14. november 2010). Når man passerer slike milepæler er det vanlig å stoppe opp, ta en pause og se seg tilbake, før man eventuelt tar ny sats.
Når jeg står slik og skuer bakover på det første året, ser jeg tre nokså tydelige tendenser. Den ene trist, den andre gledelig. (Den tredje kommer jeg tilbake til, men kan alt nå avsløre at den forklarer dagens overskrift.) Først det triste. I begynnelsen fikk jeg mye respons på det jeg skrev, enkelte innlegg var oppe i et tosifret antall kommentarer. Åh, det var tider, det! Men, som det heter, hvor lenge var Adam i paradis? Til nyttår, omtrent. Siden har det vært lavtrykk på kommentarfronten, med denne solskinnsdagen i slutten av mars som et minneverdig unntak. Det gledelige er at besøkstallet i den samme perioden har vist motsatt tendens. Ikke bare stiger det totale antallet besøkende (det skulle bare mangle), men også -- røflig -- måned for måned. Fellesferien var agurktid også her på bloggen, noe besøksstatistikken tydelig bærer preg av, men stort sett har besøkstallet steget hele veien, med august og september i en klasse for seg.
Dette bringer oss til punkt nummer tre. Det er nokså tydelig at enkelte innlegg trekker flere lesere enn andre. Aktualitet synes å være en nøkkel. "Demokrati i Libya" ble lagt ut mot slutten av mars. Mange var innom den gang. Og nå, etter en lengre dødperiode, er det plutselig liv igjen og innlegget seiler opp på andreplass. Den suverene eneren er "Hva skal du stemme i høst?". Teksten ble publisert 20. august. På to dager var ukekvoten fylt. I tiden frem mot valget var det flere lesere innom dette ene innlegget enn det var innom hele bloggen i sommermånedene. Mange ble sikkert skuffet. En god del fant innlegget ved å spørre google "hva skal jeg stemme" og "hva bør jeg stemme i høst" og lignende. De fleste hadde kanskje håpet å finne en enkel oppskrift på godt valg -- overskriften kunne jo gi forhåpninger om det -- i stedet fant de et innlegg som stilte spørsmål ved nettopp slike forhåpninger. Pytt, pytt.
Men nå som årsregnskapet skal gjøres opp: hva har jeg lært? Åpenbart ikke å holde liv i kommentarspaltene, i alle fall. Løsningen er antagelig bare å skrive bedre og mer interessante tekster. Men det er, som det heter, lettere sagt enn gjort. Jeg har imidlertid lært å sette pris på stadig stigende popularitet. Det er derfor jeg, nå som oktober går mot slutten, med skrekk forstår at hvis jeg ikke gjør noe -- og det kvikt! -- så vil den pene oppadstigende pilen fra august og september få seg en stygg knekk.... Catchy overskrifter har vist seg å selge.
Derfor: Sex. Kjendis. Skandale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar