Tilfeldig? Neppe!

Er det ikke frustrerende å ha noe på tungen -- noe du vet, men ikke greier å få frem? Og hvilken lettelse når ting endelig faller på plass! Jeg hadde nylig en slik erfaring da jeg hørte dette intervjuet med professor Hubert Dreyfus. Jeg har lest noen av bøkene hans -- What Computers Still Can't Do, All Things Shining samt deler av hans introduksjon til Heideggers Væren og tid -- og hørt ham forelese flere ganger, uten å bli forstyrret på denne måten. Men nå, da jeg lyttet til dette intervjuet, endte jeg med å bruke desidert mest energi på å lete i hukommelsen etter hvem han minnet meg om. Måten han snakket på; hans fomling etter ordene; midtvest-dialekten; den noe nasale stemmen og hans svake antydning til lesping -- det var noe underlig kjent ved alt sammen. Men jeg greide ikke å plassere det!

Plutselig falt brikkene på plass. Husker dere tv-serien Futurama? Der var det en viss professor...ja, hva var det han het igjen? Jo, professor Farnsworth. Nei, vent nå litt...var det ikke...OMG!!...var det ikke professor Hubert Farnsworth! ....AHA!!! 



Ytterligere undersøkelser avdekker til alt overmål at mannen bak Futurama faktisk har studert under Dreyfus. Og som om ikke dette var nok, er det ikke også en påfallende billedlikhet mellom de to professorene Hubert? Farnsworth (til høyre) har riktignok tykkere briller og kortere hår; men om Dreyfus skulle leve til det 31. århundre, ville kanskje han også ha det....