Den seneste uken har jeg hatt en
filosofisk meningsutveksling med professor Jean Kazez på hennes blogg
In Living Color. Spørsmålet er om det kan finnes tenkelige empiriske hendelser som bør få alle rimelige mennesker (reasonable men) til å tenke at det må finnes en ånd med i det minste noen av Guds egenskaper.
Suppose this morning you found out that every token of "Woody Allen" in every book and magazine, worldwide, had turned green. This pattern of events is physically inexplicable (too spread out, too fast, to be physically explained), but coherent, meaning-wise. In other words, it's the sort of thing a Someone might wish for (if they happened to have a thing about Woody Allen).
If that actually happened, it would be reasonable to think a Mind must have willed it, thereby making it so. An immaterial mind that makes things happen through sheer willing is...maybe God.
Dette er tankeeksperimentet. Og konklusjonen kan virke selvfølgelig. Å komme opp med alternative forklaringer er slett ikke enkelt. Men jeg stilte Kazez et par spørsmål. For det første: vi er tilbøyelige til å lese rapportene som en hendelse; men er det opplagt? Kanskje det dreier seg om en rekke urelaterte hendelser. Kanskje har vi ikke behov for én, men for mange forklaringer. At så mange usannsynlige hendelser falt samme natt var kanskje bare en gigantisk tilfeldighet. Dette svekker muligens vår første innskytelse...
Men sett at det ble fastslått (hvordan aner jeg ikke) at hendelsene var relaterte, slik Kazez' hensikt syntes å være, hva da? Bør konklusjonen da være at en ånd sto bak? Det var det
vår meningsutveksling dreide seg om. (Diskusjonen for øvrig konsentrerte seg om andre spørsmål.) Jeg stilte Kazez, noe jeg oppfatter som et viktig spørsmål -- hvordan fortsetter historien hennes?
Jeg benekter ikke at ånder (kan) finnes; ikke engang at det skulle være forklaringen i dette tilfellet. Men spørsmålet er om slike rapporter rimeliggjør en slik konklusjon. Om én, riktignok en fantastisk omfattende og finurlig, empirisk hendelse kan rimeliggjøre påstanden at "a Mind must have willed it, thereby making it so." Vår trang til å si noe sånt kan være sterk -- kanskje ville også jeg føle det slik -- men spørsmålet er om det ville være
rimelig å gi etter for trangen. Jeg er tviler. Jeg er tviler på om skillet mellom rimelig og urimelig kan avgjøres basert på den historien Kazez forteller. Det avhenger av hvordan historien fortsetter.
Hvis mystiske hendelser fortsatte, ville det kanskje rimeliggjøre konklusjonen. Kanskje ville vi på et tidspunkt finne det urimelig å lete etter andre forklaringer. Kazez så poenget om at den ene hendelsen ikke var stort å basere seg på, men mente likevel at hendelsene i seg var så ekstraordinære at det rimeliggjorde konklusjonen. Men hva om det ble med denne ene mystiske episoden? Etter disse grønne Woody Allen'ene skjer ingenting. Virker konklusjonen da like sterk?
Her kan det være tjenlig å få hendelsene litt på avstand. I det opprinnelige tankeeksperimentet blir vi bedt om å forestille oss at vi hører at noe fantastisk har skjedd i løpet av natten. Men hva ville folk tenke om hundre eller to hundre år om disse grønne Woody Allen'ene dersom ingenting som dette noensinne skjedde igjen? De ville neppe ha vår steke trang til å si at en ånd
måtte ha stått bak. Ville de uansett ha en rimelig grunn til å tro at en slik ånd eksisterer? Eller i det minste må ha eksistert den ene gangen for alle de årene siden? Ville de oppfatte rapportene som bevis eller kun som anekdoter -- omtrent slik vi betrakter middelalderens rapporterte mirakler?
Vi kan selvsagt ikke vite svaret. Men disse ulike narrativene synes å kunne avsvekke ønsket om å trekke Kazez' konklusjon i dette tilfellet, og mer generelt ønsket om å trekke metafysisk-teologiske konklusjoner på empiriske, for ikke å snakke om én empirisk hendelse.