Militærnekting.

Jeg kom av en eller annen grunn til å tenke på militærnekting her om dagen, og på den begrunnelsen man tidligere måtte oppgi i politiavhør, men nå bare behøver å gi per brev, for hvorfor man søker fritak fra verneplikten. Man må kunne grunngi sin søknad med religion, dype personlige verdier, eller samvittighetskvaler, som det også heter.

Tror du at du ville være i stand til å drepe noen i krig? Svar: Nei. En kurant begrunnelse. Søknaden innvilges.
Samme spørsmål. Svar: Ja. Da finnes det ingen grunn for fritak. Avslag.

Så vidt jeg minnes, svarte jeg at jeg aldri ville kunne drepe noen, og at jeg ikke ville kunne leve med det. Og altså: fritatt av samvittighetsgrunner.

Svaret inneholdt en god porsjon taktikk, fra min side -- slik virker det i alle fall i ettertid. Jeg hadde hørt historier om gutter som kverulerte med politiet eller som stilte spørsmål tilbake, og ønsket ikke å ende opp i samme trøbbel. Så jeg gav politiet det svaret de trengte for å kunne gi meg det svaret jeg trengte. Og ferdig med det. Den sanne grunnen for min søknad om fritak var nok heller at jeg fryktet at jeg ville kunne drepe noen i krig, og at jeg ikke ønsket å sette meg selv i en situasjon hvor dette kunne bli en realitet. Jeg ønsket ikke å bli nødt til å leve med noe slikt på samvittigheten (og kanskje finne ut at det gikk helt fint). Jeg visste ikke om jeg hadde samvittighet til å kunne leve med å ha drept noen eller ei -- hvordan i alle dager skulle jeg kunne vite det?! -- og hadde overhodet intet ønske om å finne det ut. Slik er det for øvrig fremdeles.

Denne begrunnelsen står for meg som like dyp, moralsk sett, og, hva samvittighetskvaler angår, egentlig mer pålitelig enn den slags svar politiet fisket etter; for de svarene politiet ønsket var alle sammen hypotetiske (hva ville du gjort dersom...?), og det er aldri helt sikkert hva hypotetiske utsagn forteller om virkeligheten. Mens min begrunnelse altså hadde sagt noe om mine aktuelle moralske bekymringer og verdier. Men jeg er usikker på hva slags skjebne en slik forklaring, den gang, hadde fått -- om den hadde kvalifisert til godkjentstempel eller blitt stemplet som kverulant. Så jeg har god samvittighet(!) med mitt lettvinte valg av minste motstands vei.